Ullevålsveien
Bydel St. Hanshaugen, fra krysset Thor Olsens gate/Akersgata forbi Sankt Hanshaugen og Adamstuen til Vestre Aker kirke, hvorfra den før anleggelsen av Sognsveien gikk videre opp til Ullevål gård. Veien ble anlagt av John Collett på Ullevål, som vei fra byen og opp til gården, som den fikk navn etter 1879. Hovedsakelig leiegårdsbebyggelse. Sagene-trikken fulgte gaten fra Akersgata til Colletts gate 1899–1966.
Bygninger m.m.: 1. Treetasjes gård fra 1872. – 2. Vor Frue Hospital. – 5. Statens håndverks- og kunstindustriskole. – 6–8. Vår Frelsers gravlund. – 31. Oslo katedralskole. – 33. Bygning reist 1940 for Kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt, et universitetsinstitutt knyttet til Rikshospitalet. Her lå tidligere løkkehuset på Stensberg løkke. – 34. Blindemisjonens hvilehjem, teglsteinsbygning i funkis, oppført 1934 (ark. R. Sveaas). I hagen står en byste av Julie Ouren (1855-1937), en av Blindemisjonens stiftere, utført av Kolbjørn Juell Sørlie 1964. – 41. Markus kirke. – 48. Leiegårdsvilla i mur på hjørnet av Vallegata fra 1911 med karakteristisk jugend- og nylouisseize-dekor, bygd for et konsortium med Egil Selmer og Eduard Carlén som arkitekter. – 58. Treetasjes frittliggende leiegård med store, herskapelige leiligheter, bygd 1906 (ark. Thune og Thürmer) for staten som bolig for høyere embetsmenn. Fylkesmann J. E. Christensen bodde her til sin død i 1943, senere bl.a. statsminister Trygve Bratteli. – 60. Frittliggende leiegård oppført 1902 (ark. Henrik Nissen) i to etasjer og taketasje med seks herskapelige leiligheter. – 62-76. Norges veterinærhøgskole. Nytt blokkompleks oppført 1995, inneholder bl.a. kontorer for Mattilsynet (ark. ØKAW AS). – 65. Frittliggende leiegård oppført 1895 (ark. Olaf Boye). – 67. Frittliggende leiegård fra 1892 (ark. J. M. Grøstad). Påbygd 1922. I en leilighet i dette bygget bodde kronprins Haakon sammen med Mette-Marit Tjessem Høiby før de forlovet seg. – 90. En sveitservilla fra 1893, oppført for Gotfred E. Bentzen, overlege og Ullevål sykehus’ første sjef (1887), senere medisinaldirektør og stadsfysikus. Ut mot veien en tømmerstue fra ca. 1840 (nr. 90b). Den har antakelig tilhørt den tidligere gården Adamstuen, og kan være den siste gjenværende bygning fra gårdens tid. – 92. OBOS-blokk fra 1981, Øvre Adamstuen borettslag med 51 leiligheter (ark. Jens Selmer og Preben Krag). Her lå tidligere en villa fra rundt 1900. – 112. Treetasjes funkisblokk, her lå hovedbølet til den opprinnelige Adamstuen. – 113. Femetasjes leiegård fra 1928, opprinnelig med fire butikker og 26 leiligheter, stilmessig en blanding av nybarokk og nyklasisisme (ark. Thv. Frost). På hjørnet ved Kirkeveien opprinnelig Reidar Grøndahl Kolonial, frukt og konfektyrer, nå et eiendomsmeglerkontor. På hjørnet ved Fagerborggata, der det tidligere var slakterforretning, er nå matforretningen Gastro. – 116. Halvannen etasjes sveitservilla fra midten av 1880-årene. Byggherre var fabrikkeier (lys og såpefabrikant) Hans Christian Gregersen, som kalte villaen sin «Fjeldet». – 117. Vestre Aker kirke og Vestre Aker kirkegård.
Referanser i denne artikkelen
Markus kirke, Norges veterinærhøgskole, Oslo katedralskole, Statens håndverks- og kunstindustriskole, Stensberg, Vestre Aker kirke, Vestre Aker kirkegård, Vor Frue Hospital, Vår Frelsers gravlund