Fyllingen

Revisjon per 25. jan. 2019 kl. 08:29 av KAT (diskusjon | bidrag)

Fyllingen, to innsjøer,Vestre og Østre Fyllingen, og plass vest for Bjørnsjøen i Nordmarka.

Vestre og Østre Fyllingen, 349 moh, er forbundet med et smalt sund. Vannene er til sammen på 1,39 km2.

Vestre Fyllingen har tilløp fra Tjuvdalen i sør, likeledes flere mindre tilløp fra grensetraktene mot Ringerike i vest; fylkesgrensen her danner stort sett vannskillet mot Langlielva (Lysakerelvas vassdrag). Østre Fyllingen har sine viktigste tilløp fra traktene sørover mot Kobberhaugene og Glåmene (Osmarka). Begge sjøene har i nord noen mindre tilløp fra åspartiet fra Kikuttoppen og vestover. De har avløp ved Fyllingselva, en kort (bare 500 m) elv nordover fra Østre Fyllingen til Bjørnsjøen (337 moh).

Fyllingen er regulert 4 m ved demning fra 1888. Allerede på et kart fra 1780 var det inntegnet en demning ved utløpet av Østre Fyllingen. Da elva ble vurdert for tømmerfløting ble en ny demning bygd i tørrmurt naturstein og en bred damkrone som fungerer som bro. Over Fyllingselva går også en trebro, en hengebro under Holsledningen fra 1948 og en bro for skiløypa til Kikutstua fra 2006. Skiløypa fra Glåmene krysser Østre Fyllingen i sør før den fortsetter over land. Det er også skiløype over Vestre Fyllingen. Skogsbilveien Sakariasveien fra Sørkedalen går mellom vannene og er en populær sykkelvei om sommeren.

Fyllingen (plassen) ligger ved nordenden av Østre Fyllingen. 350 moh, 63 daa jord, for det meste tilplantet. Den er en av de eldste plassene i Nordmarka og antagelig ryddet av skogfinner i midten av 1600-tallet. Det skal være finnegraver straks øst for gården. Bruker Knud Olsen er nevnt i Akers eldste kirkebok 1660–88. Fyllingen eies av Løvenskiold og leies ut som bolig.