Deichman

Bygningen på Hammersborghøyden hvor Deichman Bibliotek holdt til 1933–2020. Margaretakyrkans spir i bakgrunnen. Til høyre Y-blokken i Regjeringskvartalet. Fotografi fra mai 2019. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Deichman Bibliotek er kommunens folkebibliotek, etablert 1785, med hovedavdeling i Anne Cath. Vestlys plass 1 i Bjørvika, bydel Gamle Oslo.

Deichman er fra 2018 egen kommunal etat; det var til 2017 en del av Kulturetaten. I tillegg til å være kommunens folkebibliotek løser også Deichman en del nasjonale oppgaver.

Deichman har 22 biblioteker i Oslo, hovedavdelingen i Bjørvika medregnet. Samlingen består av om lag 1,4 millioner bind bøker og om lag 3000 løpende periodika (aviser og tidsskrifter). Samlingene omfatter fag- og skjønnlitteratur, barnebøker, bøker på over 40 språk, lydbøker, tegneserier, musikk, film på VHS og DVD, referansesamling og slektshistorisk materiale. Årlig utlån er på om lag 2 482 000 bind (2016).

Deichman hadde 1933–2020 hovedavdeling i sitt eget bygg på Arne Garborgs plass 4 (tidligere Henrik Ibsens gate 1) på Hammersborg. I 2020 flyttet hovedavdelingen inn i nybygg i Bjørvika (ark. Lund Hagem Arkitekter A/S). Bygningen på Hammersborg ble lagt ut for salg i 2019.

Historikk

Deichman Bibliotek bygger på en testamentarisk gave til byen fra kanselliråd Carl Deichman (1705–1780), en boksamling på 6069 bind, som alle på om lag 200 nær fremdeles er bevart og intakt, samt en håndskriftsamling. Utlånsbiblioteket ble åpnet for offentligheten 12. januar 1785 under navnet Det Deichmanske Bibliothek.

Gaven vakte betydelig oppmerksomhet og glede da det den gang ikke fantes noen offentlige boksamlinger og intet universitet i byen. En rekke av landets fremste menn gav sitt bidrag i form av større eller mindre bokgaver. Da arbeidet med å anbringe boksamlingen var i gang, strømmet mange nye gaver til. Mest verdifullt var 1300 bind (blant annet en del eldre medisinske verker), som ble skjenket testamentarisk av auksjonsdirektør Johan Fredrik Bartholin (død 1784). En av katedralskolens lærere, den senere rektor Jacob Rosted, påtok seg å tjenestegjøre som bibliotekar og skulle for dette motta årlig 50 riksdaler av skolens kasse. Lokale fikk biblioteket i Overhoffrettens gård i Rådhusgata 13, og det var her den høytidelige åpning fant sted.

I 1803 flyttet biblioteket til Katedralskolen i Dronningens gate, og det flyttet med skolen når Stortinget benyttet lokalene. 1826 åpnet biblioteket i Tollbugata 1b (nå Fred. Olsens gate 2). I årene 1840–1845 var bøkene lagret i kasser til biblioteket ble åpnet igjen i Borgerskolens bygning i Kongens gate 22. I perioden 1845–1879 var biblioteket stadig på flyttefot.

I 1879–1894 hadde det lokaler i loftsetasjen i Det Norske Studentersamfund i Universitetsgata 26 og 1894–1933 i Kristian IV's gate 8–10. I 1914 fikk Deichman egen filialbygning på Schous plass (ark. August Nielsen).

I 1933 fikk biblioteket egen bygning på Hammersborg (ark. Nils Reiersen). Den er tegnet i nyklassisistisk stil. Mot Schandorffs gate er det en høy loggia som var begynnelsen på et ikke realisert byggetrinn. I hovedhallen er fondveggen dekorert med en freske av Axel Revold «Teknikk, Vitenskap, Diktning», utført i 1932. En ny fløy mot øst ble åpnet i 1972. Her var Deichmans hovedavdeling til 2020.