Stenersgata

Stenersgata, Sentrum, fra Nygata til Lilletorget, oppkalt 1871 etter kjøpmann Even Stenersen (død 1851). Stenersgata er den eneste gjenværende gaten fra det gamle Vaterland. På østsiden av gaten lå opprinnelig et sukkerraffineri (Sukkerhusgata), senere også flere skolebygninger (Vaterland skole). All bebyggelsen på denne siden av gaten ble revet. Her ligger nå kjøpesenteteret Oslo City og byhallen Oslo Spektrum. På vestsiden ligger fortsatt noen karakteristiske forretningsgårder fra slutten av 1800-tallet.

Bygninger m.m.:

1. Oslo City.

2. Forretningsgård oppført 2000 (ark. Link AS) i 15 etasjer. Butikker i nederste etasjer, for øvrig kontorer, bl.a. for Aller-gruppen. Bygningen erstattet flere eldre forretningsbygg i beskjeden målestokk, og byggingen utløste en debatt om byggehøyder i Vaterland. Bygningen skal være blant Norges ti høyeste hus.

4. Gresvig-gården, sjuetasjes forretningsgård oppført 1941–42 for grosserer A. Gresvig (ark. Trygve Gierløff). Opprinnelig leide maskinfirmaet Eik & Hausken de to nederste etasjene, fra slutten av 1950-årene sportsutsalg for Gresvig, senere G-sport.

6. Femetasjes forretningsgård fra 1910, baksiden av Storgata 22, Dovrehallen. I butikklokalene var lenge Ulefos Jernverks utsalg og Petersens maskinforretning. På den andre siden av gaten lå Vaterland skole og Oslo elementærtekniske skole, begge revet 1969. I butikklokalene kom senere Maliks hamburgerbar og en sørasiatisk restaurant.

10b. Sukkerhusgaarden, Kristiania Renholdsverk holdt til her fra 1897.

11 og 15. Her lå de to skolene Fortsettelsesskolen for gutter (Vaterland skole) i nr. 11 og Oslo elementærtekniske skole i nr. 15. Begge disse skolene ble rekvirert under krigen og tatt i bruk som kaserner. Vaterland skole fra 10. april 1940 for det tyske infanteriets sikkerhetsbataljon 366. Fra høsten 1940 fikk skolen bruke noen rom, blant annet spesialrommene. Skolen ble endelig frigitt 18. juli 1945. Oslo elementærtekniske skole ble delvis rekvirert fra 11. april 1940 til 10. februar 1941, fra da av var hele skolen rekvirert. Den ble endelig frigitt 23. juni 1945.

22. Oppført 1872 som våningshus og forretningsgård for kjøpmann E. Bjerke.

24. Oppført 1889 (ark. B. Steckmest) som kontor- og lagerbygning for grosserer Frithjof Gunerius Rasmussen, den eneste gjenværende spesialbygning for engros- og lagervirksomhet i Vaterland.