Det Norske Teatret

Det Norske Teatrets inngangsparti fra Kristian IV's gate fotografert i 2006. - Foto Hans A. Rosbach ( Creative Commons

Det Norske Teatret, Kristian IV’s gate 4–10, er vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk, etablert av Hulda Garborg og Edvard Drabløs i 1912 og startet opp i 1913. Formålet har vært å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene.

Repertoaret er svært bredt: Eldre og moderne klassikere, nyere dramatikk, folkelig teater, oppsetninger med nynorsk- og distriktstilknytning, kabareter i større og mindre format og internasjonale musikalsuksesser.

I tillegg til scenene i huset benytter Det Norske Teatret siden 2019 også Rommen Scene i Karen Platous vei 31 (se Rommen skole og kultursenter).

Bygningen

Det Norske Teatret har hatt tilhold i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate 1913–1931 og 1934–1941, Centralteatret i Akersgata 1931–1934, det senere Edderkoppen på St. Olavs plass 1941–1945 og i det tidligere Casino Teater i Stortingsgata 1945–1985. I 1985, med åpningen av den moderne teaterbygningen i Kristian IV’s gate 4–10, fikk Det Norske Teatret sitt eget hus.

Bygningen er oppført etter tegninger av A/S Arkitektkontoret 4B, og ble innviet 19. september 1985 med «Romeo og Julie» av William Shakespeare. Den har en bred fasade i upusset tegl, glass og kobber, som ville ha passet dårlig inn i det trange gateløpet i Kristian IV’s gate hvis det ikke var for at publikumsinngangen er plassert symmetrisk i forhold til Sehesteds gate. Denne fremstår dermed som en forplass foran teaterbygningen. Innenfor, bak store vinduer, ligger et stort foajeområde.

Det spilles i hovedsak på tre steder i huset: Hovedscenen på 1300 m² hvor antallet sitteplasser er regulerbart til opptil 1000 plasser, Scene 2 i underetasjen på 400 m² og med 200 sitteplasser og Prøvesalen med 120 plasser. Huset har ytterligere tre prøvesaler samt et dansestudio.

Historikk

Det Norske Teatret ble startet i forlengelsen av Hulda Garborgs spellag som turnerte i distriktene. Det begynte sin virksomhet i Kristiansand 2. januar 1913, og åpnet i Oslo 6. oktober samme år i Bøndernes hus i Rosenkrantz’ gate med Rasmus Rasmussen som teatersjef. Michael Flagstad ledet et lite orkester. Teatret var i Bøndenes hus frem til 1931, før det i tre sesonger leide Centralteatret i Akersgata. Teatret var tilbake i Bøndernes hus 1934–1941.

Det Norske Teatret bygget opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av blant andre Ivar Aasen, Hulda Garborg, Arne Garborg, Olav Duun, Oskar Braaten og Tore Ørjasæter. Regissører som Agnes Mowinckel, Hans Jacob Nilsen og Knut Hergel kom til som eksponenter for en eksperimentell holdning. Teatret spilte etterhvert både klassisk og moderne utenlandsk dramatikk. Fra starten ble det lagt vekt på et folkelig repertoar, og dette bidro vesentlig til at teatret festet seg som en kulturinstitusjon i hovedstaden. Blant de mange fremtredende skuespillere som ble knyttet til teateret, kan nevnes Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer.

I 1941–1945 holdt Det Norske Teatret til i det senere Edderkoppen på St. Olavs plass. Okkupasjonsmyndighetene tiltvang seg ledelsen av teateret 1942–1945 og ble møtt med boikott fra publikum.

Den 6. september 1945 kunne Det Norske Teatret gjenåpne i Stortingsgata 16 og her ble det værende i 40 sesonger. I etterkrigsårene ble både klassikerne, den nye dramatikken og den folkelige profilen holdt i hevd. Tormod Skagestad og Nils Sletbak ble viktige regissører. Fra 1960-årene kom skuespillere som Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie.

Det Norske Teatret beholdt sin popularitet, ikke minst med oppsetninger av amerikanske musikaler og mer hjemlige syngespill under Egil Monn-Iversens ledelse. En viktig del av profilen ble internasjonal dramatikk fra det 20. århundre. Instruktør og oversetter Bjørn Endreson stod blant annet for en serie bemerkede Samuel Beckett-oppsetninger fra 1970 og fremover. Sentral i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–69 holdt til i teatrets tidligere lokale på St. Olavs plass, fra 1970 under navnet Scene 2 i Rosenkrantz’ gate 11.

Innvielsen av det nye huset, i 1985 med Shakespeares «Romeo og Julie», var en milepæl som ga teatret en topp moderne teaterbygning med flere arenaer. Teatret feiret sine nye muligheter blant annet med teknisk krevende oppsetninger som norgespremieren på musikalen «Les Miserables». Det Norske Teatret har siden holdt fast ved sin allsidighet. Det har forblitt et viktig teater for norske dramatikere og forfattere. Jon Fosse har hatt en rekke urpremierer her, og teatret har med suksess spilt bearbeidelser fra andre sjangre som Frode Gryttens «Bikubesong». Blant dagens skuespillere med lang fartstid er Svein Tindberg, Elisabeth Sand, Marianne Krogh, Trini Lund, Hildegun Riise, Paul Åge Johannessen, Paul-Ottar Haga, Iren Reppen, Jan Grønli og Lasse Kolsrud.

TOS

Teatersjefer

1912–15	Rasmus Rasmussen
1915–16	Edvard Drabløs
1916–17	Amund Rydland og Anton Heiberg
1918–20	Amund Rydland og Sigurd Eldegard
1920–22	Amund Rydland
1922–33	Ingjald Haaland
1933–34	Hans Jacob Nilsen
1934–36	Oskar Braaten
1936–42	Knut Hergel
1945–46	Knut Hergel
1946–50	Hans Jacob Nilsen
1950–51	Edvard Drabløs
1951–53	Ole Barman
1953–61	Nils Sletbak
1961–79	Tormod Skagestad
1979–90	Svein Erik Brodal
1990–97	Otto Homlung
1997–2010	Vidar Sandem
2011–	Erik Ulfsby