Grefsenbakken
Grefsenbakken, navn på to tidligere bakker i Grefsenåsen , en akebakke og en hoppbakke,
1. Akebakke i Grefsenåsen fra toppen av Grefsenkollen til Grefsenkollveien/Frennings vei. Ofte bare kalt «Akebakken», anlagt i 1925. Bakken ble i gamle dager kalt «kjelkeakernes paradis». Bakken som nå er en turvei, ligger i et område som opprinnelig var en del av gårdsskogen til Østre Grefsen, kjøpt av Aker kommune i 1913, og skulle bli en del av prosjektet «Grefsenåsen naturpark». Akebakken ble mye brukt av ungdommen i området i mellomkrigstiden. Trebrett som var satt opp som doseringer i svingene, ble fornyet én gang, men ble fjernet i slutten av 1960-årene. Veien Akebakkeskogen er oppkalt etter akebakken.
2. Hoppbakken Grefsenbakken het opprinnelig Storobakken, Navnet kom av at det var Storo Ski- og fotballklubb som anla bakken i konkurranse med Trollvannsbakken, som var anlagt av Diesen Ski- og fotballklubb. Da disse to klubbene slo seg sammen med Grefsen Idrettsforening og dannet Grefsen Idrettslag i 1921, fulgte de to hoppbakkene med. Storobakken var antagelig anlagt mot slutten av den første verdenskrig, og lå like i nærheten av akebakken. Den hadde opprinnelig naturlig ovarenn, men fikk stillas og trehopp i 1940, samme år som Trollvannsbakken ble nedlagt. Et par år etter krigen ble bakken utvidet igjen med nytt høyere stillas, nytt hopp og oppbygd trekul. Kritisk punkt var nå 35 m. I 1953 ble det anlagt en mindre bakke ved siden av med felles unnarenn som den største.
Etter ulykken under «Bækkelagsrennet» 6. mars 1960 da store deler av stillaset til den mellomste av Bækkelagsbakkene brøt sammen, og mange gutter ble skadet, ble en rekke hoppbakkestillas revet etter å ha blitt inspisert og funnet å være i for dårlig stand. Et av disse var Grefsenbakkens stillas, det ble revet i 1960 og bakken nedlagt. Dermed var det slutt på hoppmiljøet på Grefsen; mange av hopperne meldte seg inn i naboklubber, bl.a Årvoll som i 1960-årene hadde et godt hoppmiljø.
Der den opparbeidede og planerte sletta var, er det nå en liten rasteplass, og selv om mesteparten av bakken er gjengrodd, er det lett å se hvor unnarennet var.