Borgen gård

Borgen, to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin, naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av Vestre gravlund. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert og kun hovedbygninger er igjen av hovedbølene.

1. Store Borgen, gnr. 36/4, Borgenveien 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet var antakelig Tuengen, med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på Kolsås- og Røabanen.

2. Tuengen, gnr. 36/232 (36/1), Tuengveien 10, ble fradelt 1835. På slutten av 1800-tallet tilhørte gården enkefru Charlotte Andersen. Våningshuset og et uthus er bevart. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården.

3. Lille Borgen, gnr. 40/1, Borgenveien 14, ble fradelt 1823. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. Han grunnla boktrykkeriet og forlaget Fabritius & Sønner.

4. Lille Borgen, Tuengen allé 4. Hovedhuset oppført 1830.