Borgen gård
Borgen, to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin, naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. I 1820-årene ble storgården delt opp i fire mindre gårder: Tuengen, Store Borgen og to med navnet Lille Borgen. De ligger på hver sin side av Borgengårdene, den ene i Borgenveien 14, den andre i Tuengen allé 4. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av Vestre gravlund. Gårdene som lå nær byen, var attraktive for byens borgere. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert og kun våningshus og noen mindre hus er igjen av hovedbølene.
De fire gårdene var på 1800-tallet blant de gårdene som lå nær byen. De ble dervar attraktive for med svært attraktive for byens borgere, og det var andre bankfolk enn Berg som var lysten på en gård eller flere.Bankier Severin C. Andersen begynte å kjøpe opp gårder i 1856. Først kjøpte han Store Borgen. Deretter kjøpte han opp parter i Lille Borgen og Grimelund og etablerte gården Tuengen.
1. Store Borgen, gnr. 36/4, Borgenveien 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet lå antakelig der Tuengen ligger nå, med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på Kolsås- og Røabanen.
2. Tuengen, gnr. 36/232 (36/1), Tuengveien 10, fradelt 1835. I 1826 kjøpte statsråd og høyesterettsassesor Søren Anton Wilhelm Sørensen (1793–1853) Tuengen og oppførte et våningshus i én etasje. Fra 1856 begynte bankier Severin C. Andersen (1817–99) å kjøpe gårder i området: Store Borgen, parter i Lille Borgen og Grimelind. Og på Tuengen bygde han på våningshuset en etasje. Etter hans død tilhørte gården hans enke Charlotte Andersen. Våningshuset og et uthus er bevart. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården.
3. Lille Borgen, gnr. 40/1, Borgenveien 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. Fabritiusalléen er oppkalt etter ham.
4. Lille Borgen, Tuengen allé 4. Hovedhuset ble oppført 1830, og antagelig utvidet av eieren gjennom mange år, Carl Henrik Berg (1821–87), fullmektig i Enkekassen i Christiania. I 1865 bodde det rundt 30 mennesker på gården, i selve hovedbølet: 17 personer: Bergs familie, tjenestefolk og et par losjerende, i husmannsstua «Gadestuen» fire familier, med til sammen 12 personer. Igjen står det hvitmalte hovedhuset og den røde drengestuen. Gadestuen - som lå der ICA på Vinderen ligger i dag - er jevnet med jorden.
Av de 29 som bodde på gården, holdt fire familier, med til sammen 12 mennesker, hus i husmannsplassen "Gadestuen". På selve gården bodde 17 personer: Bergs familie, tjenestefolk og et par losjerende.