St. Olavs gate

Sentrum, bydel Sentrum og St. Hanshaugen, fra Ullevålsveien til Nordraaks plass. Oppkalt 1864 etter kong Olav den hellige. Gaten hadde opprinnelig navnet Ny Slots Gade, og ble anlagt etter Linstows plan for slottsreguleringen, som en akse mellom St. Olav Domkirke og Slottet. Frem til slutten av 1860-årene gikk gaten bare vestfra til St. Olavs plass, den østlige delen ble anlagt og bebygd i 1870-årene. Ved reguleringer i senere år er øvre del trafikksanert, mens kvartalet mellom Pilestredet og Frederiks gate er del av Ring 1.

Bygninger m.m.: 1. Hovin dppage2. – 2. Treetasjes gård fra 1882. Her holder Oslo reptilpark til; Norges eneste reptilpark med mer enn 80 dyr, deriblant slanger, øgler, frosker og iguaner. – 4. Treetasjes gård fra 1875, tidligere med gatenummer 6. Arkitekthøgskolen (nå Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo) holdt til i gårdene 2 og 4 1966–2001; deretter Oslo By Steinerskole. – 3–13. Leiegårder oppført i 1870-årene, tegnet av Wilhelm von Hanno (unntatt nr. 5, ark. N. S. D. Eckhoff). – I nr. 3 startet Hans Ekjord sin fargehandel i 1898. Fra 1945–70 hadde Magasinet for Alle redaksjonslokaler i denne gården. – 7. Her holdt Frøken Falsens pikeskole til 1866–80. I bakgården til nr. 7–9 står arkitekt von Hannos atelier, flyttet hit fra hjørnet St. Olavs gate/Frederiks gate. – 13. Her ligger Galleri Dobloug. – 21 a–c. Tre leiegårder tegnet av von Hanno, a og b var hans første leiegårder i gaten, oppført 1871, begge i tre etasjer, a i nygotisk stil med en statue av Sankt Olav mellom vinduene i tredje etasje, b i nyrenessanse. – 23. Denne bygningen var opprinnelig metodistkirke (se Centralkirken), men ble etter den første verdenskrig overtatt av Oslo Distriktslag for Idrett og drevet som Idrettens Hus. Restaurant Pilen åpnet i bygningens første etasje i 1918. Under den annen verdenskrig var det her Soldatenheim og kantine for tyske soldater. I årene rundt 1980 ble stedet kalt Lysthuset og var samlingssted for punkmusikken, deretter ble det avholdt drag-show i lokalene. Nå bl.a. restaurant Blue Monk. Kontorer for Det Norske Misjonsselskap. – 24. Pinsemenigheten Filadelfias hus, oppført 1938 (ark. Ahasverus Vejre). – 25. Oslo Turnforenings hus, Turnhallen, oppført 1897–1900 (ark. Henry Bucher). Her stod tidligere arkitekt Heinrich Ernst Schirmers villa, oppført 1845. Under den annen verdenskrig ble Turnhallen brukt til innkvartering av tyske soldater. Bygningen ble totalskadd ved brann 1988; fasaden ble bevart, turnsaler og kontorer nybygd på baksiden 1994. Hovedkontor for Selmer ASA. – 27. Leiegård oppført av malermester Georg Nordraach, komponisten Rikard Nordraaks far. Her ble «Ja, vi elsker» skrevet i 1863. Bygningen rommet senere i mange år St. Olavs Hotel. Nå hovedkontor for Human-Etisk Forbund. – 28. Metodistkirkens hovedkontor med Centralkirken. På hjørnetomten mot Frederiks gate (tidligere St. Olavs gate 28–30) lå opprinnelig en villa, oppført 1850 av murmester Pfuztenreuter, i en imponerende hage. Huset ble kjøpt av arkitekt Wilhelm von Hanno 1853, og ble revet i 1890-årene. Det ble erstattet av en stor bygård, der bl.a. Skifteretten og et hospits holdt til. Centralkirken ble medeier i gården 1920 og fikk innredet et kirkerom her. Under den annen verdenskrig hadde Milorg D 13 sitt stabshovedkvarter, kalt «Kontoret», i denne gården. Den ble revet 1958 for å bli erstattet av dagens kontor- og kirkebygning. – 29. Tre etasjes murbygning oppført av tømmermester J. F. Maurer som skolebygning for Frk. Falsens Pigeskole som Maurers datter, Frederikke Maurer, var bestyrer for. Hun hadde overtatt skolen etter frøken Falsens død 1876. 1883 ble det bygd to bakbygninger, hvorav en var gymnastikksal. 1891 overtok Olaf Berg skolen, og den bar fra nå av hans navn. 1923 overtok Menighetsfakultetet gården, og det holdt til her til deres nye hus i Gydas vei stod ferdig 1972. Senere har flere universitetsinstitutter hatt lokaler i gården. – 31. Oppført som hybelhus med 174 leiligheter 1935 (ark. Reidar Arnesen); nå Hotel Europa. – 32. Oppført for Norges Geografiske Oppmåling 1877–80 (ark. Wilhelm von Hanno) i nyrenessansestil. Fra 1981 holder Statens Kunstakademi til her. – 33. Her lå Statens Kunstakademi skole, i en bygning tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, fra 1865 til skolen ble nedlagt 1969 og bygningen revet for å gi plass for Hotel Statens Kunstakademi. Nær hjørnet av Tullins gate står et kirsebærtre ved siden av en byste av Olaf Bull. Treet står der det i gamle dager stod et annet kirsebærtre, som alltid blomstret i eksamenstiden. Bare en gang skal treet ikke ha blomstret, det var da man vedtok å nedlegge og rive skolen. Treet er et minne om den gamle skolen og Olaf Bull var en av skolens elever. Treet ble felt 2009 og erstattet med et nytt. Bysten er utført av Joseph Grimeland. – 35. Her lå opprinnelig et bolighus, oppført for sorenskriver Johan Egeberg; ombygd i 1890-årene ved arkitekt Ingvar Hjorth. Staten kjøpte senere bygningen til embetsboliger, bl.a. for statsministeren, fra 1936. På samme eiendom, men med fasade mot Holbergs gate, lå «Stortingsmennenes hybelhus» i 5 etasjer med 32 leiligheter, oppført 1954 (ark. Erling Viksjø og Kjell Castberg Voss). Begge bygningene måtte vike for Hotel Scandinavia i begynnelsen av 1970-årene.

Referanser i denne artikkelen

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Centralkirken, Falsens pikeskole, Filadelfia, Hovin dppage2, Oslo By Steinerskole, Statens Kunstakademi