Forskjell mellom versjoner av «Frichs gate»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Frichs gate''', [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Gørbitz’ gate]] til [[August Cappelens gate]]. Oppkalt 1879 etter maleren Joachim Frich (1810–58), som bl.a. malte 6 landskapsmalerier til spisesalen på Oscarshall. Bebyggelsen består av boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse. | + | '''Frichs gate''', [[Fagerborg (strøk)|Fagerborg,]] [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], fra [[Gørbitz’ gate]] til [[August Cappelens gate]]. Oppkalt 1879 etter maleren Joachim Frich (1810–58), som bl.a. malte 6 landskapsmalerier til spisesalen på Oscarshall. Bebyggelsen i den korte gaten består av boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
Nåværende revisjon fra 14. nov. 2020 kl. 18:20
Frichs gate, Fagerborg, bydel St. Hanshaugen, fra Gørbitz’ gate til August Cappelens gate. Oppkalt 1879 etter maleren Joachim Frich (1810–58), som bl.a. malte 6 landskapsmalerier til spisesalen på Oscarshall. Bebyggelsen i den korte gaten består av boliggårder fra 1930-årene og fremover. Tidligere trehusbebyggelse.
Bygninger m.m.:
2. Fireetasjes leiegård med 24 leiligheter oppført 1927 (ark. H. E. Breivik). Under den annen verdenskrig var en av leilighetene her dekkleilighet for flere hjemmefrontsfolk. Leiligheten tilhørte Tor (1880–1980) og Borghild (1900–90) Øynebråten, han var offiser i Garden, men var i tysk fangenskap, hun arbeidet hos Storebrand. En rekke motstandsmenn bodde hos «fru Øynebråten» i perioder, bl.a. Max Manus til han måtte flykte til Sverige 4. april 1945, da nettverket hans holdt på å rakne. Gården ble brukt i en eksteriørscene i filmen «Max Manus» fra 2008.