Forskjell mellom versjoner av «NSB»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt driften og anleggelsen av stasjonene og signalsystemene. | + | '''NSB''', ''Norges Statsbaner'', tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt driften og anleggelsen av stasjonene og signalsystemene. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør. |
Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''Vy''. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. [[Vestbanestasjonen|Vestbane]]- og [[Østbanestasjonen]]/[[Oslo Sentralstasjon]], lokomotivveksted i [[Bispegata]] 16, senere på Nyland ([[Nyland jernbaneverksted]]), i [[Lodalen]] ([[Dyvekes vei]] 2) og skiftestasjoner på [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og [[Alnabru stasjon|Alnabru]]. | Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», [[Jernbanetorget]] 9, 1945–91 i [[Storgata]] 33, deretter i [[Prinsens gate]] 7 og til slutt i [[Schweigaards gate]] 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet ''Vy''. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. [[Vestbanestasjonen|Vestbane]]- og [[Østbanestasjonen]]/[[Oslo Sentralstasjon]], lokomotivveksted i [[Bispegata]] 16, senere på Nyland ([[Nyland jernbaneverksted]]), i [[Lodalen]] ([[Dyvekes vei]] 2) og skiftestasjoner på [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og [[Alnabru stasjon|Alnabru]]. | ||
Revisjonen fra 23. mai 2021 kl. 14:05
NSB, Norges Statsbaner, tidligere norsk jernbaneselskap, etblert i 1883 for å bygge ut og drive jernbanevirksomheten i Norge. Selskapet hadde ansvar for person- og godstrafikken, anlegg og vedlikehold av linjene (skinnegang, broer og tunneler samt driften og anleggelsen av stasjonene og signalsystemene. Fra rundt 1910 hadde NSB sitt eget arkitektkontor, 1875–1931 var det en egen jernbanekomité på Stortinget og NSBs øverste sjef hadde tittelen generaldirektør.
Selskapet hadde hovedkontor og administrasjon en rekke steder i Oslo på forskjellige tidspunkter. Fra slutten av 1800-tallet til 1945 i det tidligere «Hotel Royal», Jernbanetorget 9, 1945–91 i Storgata 33, deretter i Prinsens gate 7 og til slutt i Schweigaards gate 23 fra 2013. Her er nå restene av det gamle jernbaneselskapet under navnet Vy. I tillegg til hovedadminisrasjonen hadde NSB en rekke stasjoner, verksteder og anlegg i byen, bl.a. Vestbane- og Østbanestasjonen/Oslo Sentralstasjon, lokomotivveksted i Bispegata 16, senere på Nyland (Nyland jernbaneverksted), i Lodalen (Dyvekes vei 2) og skiftestasjoner på Skøyen og Alnabru.
I 1996 ble NSB delt i to, der særlovsselskapet NSB BA fikk ansvaret for trafikkgjennomføringen, mens Jernbaneverket overtok infrastruktur og trafikkstyring. Gradvis ble NSBs virksomhet ble skilt ut i en rekke datterselskaper (noen av dem delprivatiserte):
- busstransport: Nettbuss AS (etablert 1996)
- godstransport: CargoNet AS (etablert 2001) og Ekspressgods (etablert 2002, avviklet 2003)
- vedlikehold: Mantena (etablert 2001) og MiTrans (etablert 1999, overført til Mantena i 2004)
- eiendomsforvaltning: ROM Eiendom AS (etablert 2001)
NSB BA hadde fortsatt ansvar for persontrafikken.
I forbindelse med Jernbanereformen 2017 ble togdriften satt ut på anbud. Ansvar for togsettene ble skilt ut i selskapet Norske Tog og billettsalget ble skilt ut i Entur (begge etablert 16. juni 2016). Som en konklusjon på dette ble den gjenværende delen av det tidligere NSB i 2019 gitt det nye navnet Vy.
Historiskk
Over 20 selskaper utgjør nå norsk jernbane
Som følge av jernbanereformen fra 2015 består jernbanen i Norge i dag av:
- Vy Gruppen (tidligere NSB)
- Vy Vest (Bergensbanen)
- Vy Gjøvikbanen
- Flytoget
- Bane Nor (tidligere Jernbaneverket)
- Jernbanedirektoratet
- Togselskapene Go-Ahead og SJ
- Godstogselskaper som CargoNet, Green Cargo, LKAB Malmtrafik og Cargolink
- Togeierselskapet Norske Tog
- Billettselskapet Entur
- Verkstedselskapet Mantena
- En rekke vedlikeholdsselskaper som Spordrift, Baneservice, NRC Group og Banedrift
- Jernbanetilsynet
- Jernbanemuseet
- Banenor Eiendom