Forskjell mellom versjoner av «Qvams Skole»

Linje 1: Linje 1:
'''Qvams Skole''', opprettet 1861 som latin- og realskole av Peter Qvam (1822–1907). Til å begynne med hadde skolen lokaler i [[Maltheby]] i [[Akersgata]], 1872 flyttet den til en egen bygning i [[Mariboes gate]] 11 og ble da omdøpt til ''Mariboegadens Latin- og Realskole.'' Flere var styrere ved skolen, men i 1881 kom det til brudd med en av dem, cand. mag. Holan, som hadde kjøpt skolen i 1876. Qvam drev deretter sin egen skole i Mariboes gate til 1886, deretter flere forskjellige steder ([[St. Olavs gate]] 33, [[Nordahl Bruns gate]] 24 og [[Tordenskiolds gate]] 9) til han 1897 fikk oppført ny egen skolebygning i [[Oscars gate]] 30, denne ble 1909 overtatt av Sigurd Halling. Qvams skole hadde ord på seg for å være en «venstreskole», der radikale studenter fikk undervise som timelærere, bl.a. underviste Bjørnstjerne Bjørnson i norsk. 1875 tok den første kvinne i Norge middelskoleeksamen som privatist etter å ha gått på Qvams skole. I 1884 startet Qvam med fellesundervisning, noe som til da hadde vært ukjent i den høyere skolen. Qvam styrte skolen til han gikk av i 1906, 83 år gammel. Driften av skolen ble innstilt 1913.
+
'''Qvams Skole''', opprettet 1861 som latin- og realskole av Peter Qvam (1822–1907). Til å begynne med hadde skolen lokaler i [[Maltheby]] i [[Akersgata]], 1872 flyttet den til en egen bygning i [[Mariboes gate]] 11 og ble da omdøpt til ''Mariboegadens Latin- og Realskole.'' Flere var styrere ved skolen, men i 1881 kom det til brudd med en av dem, cand. mag. Holan, som hadde kjøpt skolen i 1876. Qvam drev deretter sin egen skole i Mariboes gate til 1886, deretter flere forskjellige steder ([[St. Olavs gate]] 33, [[Nordahl Bruns gate]] 24 og [[Tordenskiolds gate]] 9) til han 1897 fikk oppført ny egen skolebygning i [[Oscars gate]] 30. Denne ble 1909 overtatt av Sigurd Halling., som drev den som en fortsettelse av [[Otto Anderssens Skole|Otto Anderssens skole]]. Qvams skole hadde ord på seg for å være en «venstreskole», der radikale studenter fikk undervise som timelærere, blant andre underviste Bjørnstjerne Bjørnson i norsk. 1875 tok den første kvinne i Norge middelskoleeksamen som privatist etter å ha gått på Qvams skole. I 1884 startet Qvam med fellesundervisning, noe som til da hadde vært ukjent i den høyere skolen. Qvam styrte skolen til han gikk av i 1906, 83 år gammel. Driften av skolen ble innstilt 1913.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Tidligere skoler]]
 
 
[[Oscars gate]], [[Otto Anderssens Skole]]
 

Revisjonen fra 27. aug. 2018 kl. 13:24

Qvams Skole, opprettet 1861 som latin- og realskole av Peter Qvam (1822–1907). Til å begynne med hadde skolen lokaler i Maltheby i Akersgata, 1872 flyttet den til en egen bygning i Mariboes gate 11 og ble da omdøpt til Mariboegadens Latin- og Realskole. Flere var styrere ved skolen, men i 1881 kom det til brudd med en av dem, cand. mag. Holan, som hadde kjøpt skolen i 1876. Qvam drev deretter sin egen skole i Mariboes gate til 1886, deretter flere forskjellige steder (St. Olavs gate 33, Nordahl Bruns gate 24 og Tordenskiolds gate 9) til han 1897 fikk oppført ny egen skolebygning i Oscars gate 30. Denne ble 1909 overtatt av Sigurd Halling., som drev den som en fortsettelse av Otto Anderssens skole. Qvams skole hadde ord på seg for å være en «venstreskole», der radikale studenter fikk undervise som timelærere, blant andre underviste Bjørnstjerne Bjørnson i norsk. 1875 tok den første kvinne i Norge middelskoleeksamen som privatist etter å ha gått på Qvams skole. I 1884 startet Qvam med fellesundervisning, noe som til da hadde vært ukjent i den høyere skolen. Qvam styrte skolen til han gikk av i 1906, 83 år gammel. Driften av skolen ble innstilt 1913.