Forskjell mellom versjoner av «Sørligata»
(Created page with "Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Tøyengata til snuplass ved Kolstadgata. Navn fra før byutvidelsen 1878, etter major Sørlie som overtok Lille Bergsløkken 1826 (hovedbølet et...") |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Tøyengata til snuplass ved Kolstadgata. Navn fra før byutvidelsen 1878, etter major Sørlie som overtok Lille Bergsløkken 1826 (hovedbølet etter den utparsellerte Bergsløkken). Bergsløkkens hovedbygning lå til Sørligata 52, mot slutten av 1800-tallet ombygd til leiegård, senere revet. I den nedre delen, på vestsiden av Enerhaugen, ble all den gamle bebyggelsen revet i forbindelsen med saneringen av området. | + | '''Sørligata''', [[Tøyen (strøk)|Tøyen]], [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Tøyengata]] til snuplass ved [[Kolstadgata]]. Navn fra før byutvidelsen 1878, etter major Sørlie som overtok [[Bergsløkken|Lille Bergsløkken]] 1826 (hovedbølet etter den utparsellerte Bergsløkken). Bergsløkkens hovedbygning lå til Sørligata 52, mot slutten av 1800-tallet ombygd til leiegård, senere revet. I den nedre delen, på vestsiden av [[Enerhaugen]], ble all den gamle bebyggelsen revet i forbindelsen med saneringen av området. Fra Sørligata til [[Smedgata]] gikk den tidligere [[Samfundsgata]]. Mellom Jens Bjelkes gate og Kolstadgata er Sørligata fotgjengerprioritert og her ligger [[Sørli Lekepark]]. |
| − | + | ''Bygninger m.m.:'' | |
| − | [[ | + | '''2.''' Inngang til parken [[Gartnerløkka]] over gaten for nr. 2. |
| − | + | '''4.''' Enerhaugens Asyl, oppført 1853 som Enerhaugens Børneasyl. Senere Enerhaugen Daghjem, nå Enerhaugen barnehage. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | |
| − | [[ | + | '''8'''. Fire- og femetasjes fabrikkbygning oppført 1938–39 (ark. W. Kielland). Inneholder nå bl.a. treningssenter. |
| + | |||
| + | '''10.''' En fireetasjes boliggård fra 1931. I fjerde etasje bodde Johan og Helene Strand Johansen (f. Sterlina 1903). Hun var russiskfødt av jødisk herkomst, var kontordame og arbeidet i nyhetsbyrået TASS, ble arrestert 22. juni 1941 og sendt til Tyskland fra Grini 15. november 1941. Hun satt først i Ravensbrück og ble drept i Auschwitz antagelig i mai 1942. Hun og Mira Kristiansen, som bodde i [[Samvirkeveien]] i [[Holtet hageby]] og led samme skjebne, var de to første norske jødene som ble drept i Auschwitz. – Johan Strand Johansen (1903–70) var nestformann i NKP og ble sendt til Sachsenhausen. Han var 1945 medlem av Gerhardsens samlingsregjering (Arbeidsdepartementet) og stortingsmann fra Oslo 1945–49 og fra 1953 til han trakk seg pga. sykdom 1955. | ||
| + | |||
| + | '''54.''' [[Heibergløkken]]. | ||
| + | |||
| + | [[Kategori:Gater]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. apr. 2021 kl. 16:57
Sørligata, Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Tøyengata til snuplass ved Kolstadgata. Navn fra før byutvidelsen 1878, etter major Sørlie som overtok Lille Bergsløkken 1826 (hovedbølet etter den utparsellerte Bergsløkken). Bergsløkkens hovedbygning lå til Sørligata 52, mot slutten av 1800-tallet ombygd til leiegård, senere revet. I den nedre delen, på vestsiden av Enerhaugen, ble all den gamle bebyggelsen revet i forbindelsen med saneringen av området. Fra Sørligata til Smedgata gikk den tidligere Samfundsgata. Mellom Jens Bjelkes gate og Kolstadgata er Sørligata fotgjengerprioritert og her ligger Sørli Lekepark.
Bygninger m.m.:
2. Inngang til parken Gartnerløkka over gaten for nr. 2.
4. Enerhaugens Asyl, oppført 1853 som Enerhaugens Børneasyl. Senere Enerhaugen Daghjem, nå Enerhaugen barnehage. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
8. Fire- og femetasjes fabrikkbygning oppført 1938–39 (ark. W. Kielland). Inneholder nå bl.a. treningssenter.
10. En fireetasjes boliggård fra 1931. I fjerde etasje bodde Johan og Helene Strand Johansen (f. Sterlina 1903). Hun var russiskfødt av jødisk herkomst, var kontordame og arbeidet i nyhetsbyrået TASS, ble arrestert 22. juni 1941 og sendt til Tyskland fra Grini 15. november 1941. Hun satt først i Ravensbrück og ble drept i Auschwitz antagelig i mai 1942. Hun og Mira Kristiansen, som bodde i Samvirkeveien i Holtet hageby og led samme skjebne, var de to første norske jødene som ble drept i Auschwitz. – Johan Strand Johansen (1903–70) var nestformann i NKP og ble sendt til Sachsenhausen. Han var 1945 medlem av Gerhardsens samlingsregjering (Arbeidsdepartementet) og stortingsmann fra Oslo 1945–49 og fra 1953 til han trakk seg pga. sykdom 1955.
54. Heibergløkken.