Slemdalsveien

Majorstuen–Slemdal, bydel Frogner og Vestre Aker, fra Harald Hårfagres gate til Stasjonsveien ved Slemdal stasjon. Navn 1907 etter husmannsplassen Slemdal under Ris gård. Veien var opprinnelig anleggsvei ved byggingen av Holmenkollbanen og følger banens trasé, den ble overtatt av kommunen 1910. En rekke av villaene bygd på samme tid som banen. Nedre del av Sognsvannsveien er fra 2000 også en del av Slemdalsveien.

Bygninger m.m.: 1. Misjonskirken. På eiendommen Slemdalsveien 1–3 lå opprinnelig vognhallene 1, 2 og 5, som sammen med vognhall 3 og 4 på naboeiendommen utgjorde byens største vognhallanlegg til Oslo Sporveiers vognhall på Storo åpnet i 1950- årene. Hallene 1–4 ble revet i 1980-årene, Vognhall 5 (Gardeveien 15) inneholder nå Sporveismuseet. – 5. Politihøgskolen. – 7. Chateau Neuf. – 11. Norges musikkhøgskole. – 25. Lille Frøen gård. – 33, 33b, 33c. Tre karakteristiske funkisvillaer i betong, oppført 1936–37 (ark. Arne Korsmo og Sverre Aasland) for L. Benjamin (33), lege Roar Ræder Hytten (33b) og Halvor Chr. Heyerdahl (33c). Nr. 33c ble etter restaurering tildelt Arkitekturvernprisen 1982. – 37. Murbygning oppført 1911 som hovedkontor for Aktieselskabet Hafslund (ark. Thorvald Astrup). Som eier av Glommens Træsliberi fra 1910 ble Hafslund hovedleverandør av elektrisk kraft til Aker og trengte hovedkontor i herredet. Ny kontorbygning for Hafslund Nycomed med store glasstak oppført ved siden av den gamle 1987 (ark. Niels Torp Arkitekter A/S). Statens Pensjonskasse flyttet hit 1997. – 41. Cubas ambassade. – 45b. Nyfunkis-villa fra 1992 med takterrasser i flere plan, bygd for Christen Sohlberg (ark. Edvardsen Høglund Witzøe). – 49. Villa oppført etter krigen, da den gamle villaen som lå her hadde blitt truffet av en tysk bombe og totalskadd 9. april 1940. Huset var på det tidspunktet ironisk nok bolig for den tyske ambassades legasjonssekretær! – 54a. Villa i sveitserstil med fire leiligheter oppført 1903 like ved Steinerud stasjon (ark. Carl Gulbrandsen). Stort verandaparti mot øst; dette skyldes at et rom i første etasje opprinnelig var venteværelse for passasjerer med Holmenkolbanen. Et lignende hus oppført ved Gaustad stasjon. Her var Frøen politistasjon til 1934, da den ble flyttet til Gaustadsvingen og kalt Vindern politistasjon, nedlagt i 1960-årene. – 63a. Liten blokk i nyfunkis fra 1995 (ark. Einar Dahle). – 63. Apotekergården på Vindern, bygd 1913 i nybarokk (ark. Erling Nielsen). – 70. Her sto en treetasjes forretningsgård i mur, oppført 1901 (ark. Eduard Carlén), tidligere kalt «Conditorigården», da Vinderen Conditori holdt til der restauranten Jeppe kom 1972; senere ble gården kalt «Jeppe-gården». Rundt 1930 var her i tillegg til konditoriet kolonialforretning, parfymeri- og konfeksjonsforretning, manufakturforretning, frisørsalong, bok- og papirhandel og skoreparasjonsverksted. Senere sportsforretning, restaurant, elektrisk forretning og parfymeri. Gården ble totalskadd i en brann i august 2008, og revet 2009. – 72. Vinderntorvet, forretningsbygg ved Vindern stasjon, reist 1985-86 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas Arkitektkontor A/S). Her lå tidligere Vinderns brunbeisede, nybarokke stasjonsbygning, oppført 1913 (ark. Carl Michalsen), revet 1971. – 95 og 95b-h. En nyere villa, samt sju mindre eneboliger i tegl oppført 1963 (ark. Beng Espen Knutsen). Her lå tidligere den såkalte Jagtvillaen, et laftet tømmerhus i dragestil, opprinnelig en paviljong på Landsutstillingen i Bergen 1898. Revet i begynnelsen av 1960-årene. – 105. Ris transformatorstasjon, bygd 1918 for Glommen Tresliperi, den gang et elektrisitetsverk, (ark. Carl Berner), et kirkelignende bygg i nordisk nyrenessansestil. Overtatt av Akers Energiverk 1935 og påbygd tårnet, overtatt av Oslo Lysverker 1948, senere Viken Energi og nå Hafslund. Ombygd flere ganger, bl.a. 1945, 1957, 1960 og 2001. Ved den siste ombyggingen ble hele stasjonen lagt om.

Referanser i denne artikkelen

Chateau Neuf, Frøen, Frøen dppage2, Hafslund, Misjonskirken, Norges musikkhøgskole, Politihøgskolen, Sporveismuseet, Vinderen Conditori