Forskjell mellom versjoner av «Veitvet (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Bydel Bjerke, boligstrøk mellom Linderud og Bredtvet, navn etter gården Veitvet. Boligblokker og rekkehus med til sammen 1513 leiligheter bygd av Olav Selvaag 1952–58 i en...") |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Bydel Bjerke, | + | [[Fil:Bydel Bjerke, Linderud & Veitvet fra Kalbakken.jpg|miniatyr|700x700pk|''Veitvet med de første Selvaag-husene i forgrunnen fotografert 2007. I bakgrunnen til venstre sees høyblokkene på Linderud, til høyre høyblokken på Sletteløkka. - Foto C. Hill / Creative Commons'']] |
| + | [[Fil:Vetivet T.jpg|miniatyr|600x600pk|Veitvet stasjon fotografert September 2022. Foto: Aslak Malmåsen]] | ||
| + | '''Veitvet''', boligstrøk mellom [[Linderud (strøk)|Linderud]] og [[Bredtvet (strøk)|Bredtvet]], [[Bjerke (bydel)|bydel Bjerke]], navn etter [[Veitvet (gård)|Veitvet gård]]. | ||
| − | + | Området ble utbygd med boligblokker og rekkehus med til sammen 1513 leiligheter, bygd av Olav Selvaag 1952–58 i enkel standard. Selvaag ønsket å konkurrere med boligkooperasjonen ved å bygge billigere, og det ble til dels benyttet enkle tekniske løsninger. Veitvet-utbyggingen viste at Selvaag var i stand til å bygge mange billige boliger, ikke bare ett hus på Ekeberg ([[Jomfrustien]]). Det er tre hovedtyper av hus: småhus i Veitvet Hageby, «rekkehus» i to etasjer over hverandre med altangangsadkomst, og tradisjonelle oppgangsblokker. Fire av veiene på Veitvet har dyrenavn: [[Beverveien]], [[Grevlingveien]], [[Hubroveien]] og [[Rådyrveien]]. Forretningssenteret [[Veitvet Senter]] åpnet 1958. Østlandets Musikkonservatorium grunnlagt som Veitvet musikkskole 1959, fra 1996 en del av [[Norges musikkhøgskole|Norges Musikkhøgskole]]. Interimskirke 1958–77 ([[Bredtvet kirke|Bredtvet menighet]]). [[Veitvet skole|Barne- og ungdomsskole]]. T-baneforbindelse siden 1966 (Veitvet stasjon). Idrettsbane og innendørsanlegget Veitvethallen, åpnet 1983. Veitvet helse- og sosialsenter ble åpnet 1989, det ble ødelagt i en påsatt brann høsten 1995. Senere gjenåpnet som Veitvet sosial- og barnevernskontor. | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Strøk]] |
| + | [[Kategori:Bydel Bjerke]] | ||
| + | [[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.943934|10.846716|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 21. mai 2023 kl. 20:47
Veitvet, boligstrøk mellom Linderud og Bredtvet, bydel Bjerke, navn etter Veitvet gård.
Området ble utbygd med boligblokker og rekkehus med til sammen 1513 leiligheter, bygd av Olav Selvaag 1952–58 i enkel standard. Selvaag ønsket å konkurrere med boligkooperasjonen ved å bygge billigere, og det ble til dels benyttet enkle tekniske løsninger. Veitvet-utbyggingen viste at Selvaag var i stand til å bygge mange billige boliger, ikke bare ett hus på Ekeberg (Jomfrustien). Det er tre hovedtyper av hus: småhus i Veitvet Hageby, «rekkehus» i to etasjer over hverandre med altangangsadkomst, og tradisjonelle oppgangsblokker. Fire av veiene på Veitvet har dyrenavn: Beverveien, Grevlingveien, Hubroveien og Rådyrveien. Forretningssenteret Veitvet Senter åpnet 1958. Østlandets Musikkonservatorium grunnlagt som Veitvet musikkskole 1959, fra 1996 en del av Norges Musikkhøgskole. Interimskirke 1958–77 (Bredtvet menighet). Barne- og ungdomsskole. T-baneforbindelse siden 1966 (Veitvet stasjon). Idrettsbane og innendørsanlegget Veitvethallen, åpnet 1983. Veitvet helse- og sosialsenter ble åpnet 1989, det ble ødelagt i en påsatt brann høsten 1995. Senere gjenåpnet som Veitvet sosial- og barnevernskontor.