Ivar Aasens vei

Ivar Aasens vei, Vinderen, bydel Vestre Aker, villavei fra Anne Maries vei til Aasmund Vinjes vei, oppkalt 1906 etter språkforskeren og forfatteren Ivar Aasen (1813–96). Til veien ligger en rekke store villaer fra tiden omkring den første verdenskrig. Fra Ivar Aasens vei nordover langs Sognsvannsbekken går blindveien Kvernstien.

Bygninger m.m.:

6. Stor, nybarokk trevilla kalt «Villa Maihaugen». Her bodde sporveisdirektør under krigen Jacob de Rytter Kielland. Etter frigjøringen fikk Maria Quisling bo her hos fru Ingrid «Titten» Kielland, før hun kunne flytte tilbake til leiligheten i Erling Skjalgssons gate 26.

11. En trevilla fra mellomkrigstiden. Her bodde kommissarisk statsråd for Innenriksdepartementet, senere innenriksminister i Quislings regjering Albert Viljam Hagelin i begynnelsen av krigen, før han flyttet til en mer herskapelig villa i Konsul Schjelderups vei 2 på Bygdøy.

14a. Stor trevilla oppført for tømmermester Mathias Simensen i 1901, arkitekt Torolf Prytz. Villaen ble kjøpt i 1957 av Finn Øien (1912–2006), grunnleggeren av og senere rektor for Bedriftsøkonomisk Institutt, nå Handelshøyskolen BI, som lokaler for BI. Senere ombygd til leiligheter.

23a–d Fire tomannsboliger oppført fra 2014. Tidligere lå her den store villaen «Hemgaren», oppført i 1901. Den var bolig for Jon Alfred Mjøen (1860–1939) og hans tyskfødte kone Claire (1874–1963). Mjøen var farmasøyt, «rasebiolog» og den fremste talsmannen for eugenik eller rasehygiene i Norge. Claire var oversetter. Her drev han fra 1906 «Vinderen Biologiske Laboratorium» hvor han skrev og publiserte skrifter med et rasistisk forsvar av den «nordiske rase». Han utgav boken Racehygiene i 1914, og i 1920 etablerte han tidsskriftet Den nordiske race. Parets seks barn vokste opp her, fem av dem ble skuespillere, blant dem Fridtjof Mjøen (1897–1967), som også var utdannet lege og i en periode assisterete faren i hans rasebiologiske forfatterskap. To av de meskt kjente av de andre skuespiller-søskenene var Sonja Mjøen (1898–1993) og Jon Lennart Mjøen (1912–1997). Villaen ble etter hvert ombygd til fem leiligheter, før den i 2013 ble revet i forbindelse med oppføringen av de fire nye eneboligene.

31. «Villa Furua», bygget i 1902 for musikerekteparet Marie og Michael Flagstad. Det ble barndomshjemmet til deres datter Kirsten Flagstad (1895–1962) og hennes tre søsken Ole, Lasse og Karen Marie, som alle fikk musikken som yrke. Musikervenner av familien oppførte samtidig lignende boliger i nr. 33 og 35, og disse tre husene ble av naboene kalt «De tre musikanter».

32. Nybarokk murvilla bygd 1918–20 (ark. Magnus Poulsson) for grosserer Reidar L’Orsa (1886–1974), grunnlegger og medinnehaver av firmaet L'Orsa & Clausen, engros og agenturforretning som forhandlet te; det representerte Mazawattee Tea Co. Ltd og var eneinnehaver av firmaet Oslo Kjemiske Industri.