Krematorier

Krematorier. Det er siden 2009 ett krematorium i Oslo, Alfaset krematorium. Det avløste de to tidligere krematoriene, Vestre og Østre krematorium. Krematoriet har foruten teknisk avdeling med kremasjonsovn også bl.a. bisettelseshall og kontorer. Urnen med avdødes aske skal som hovedregel settes ned på offentlig kirkegård eller gravplass anlagt av et registrert trossamfunn. Oslo har to urnelunder, Bekkelaget og Ris, i tillegg til egne urnelundsanlegg på noen av kirkegårdene og gravlundene.

Historikk.

«Norsk ligbrændingsforening» ble stiftet 1889, og etter at Lov om ligbrænding ble vedtatt 1898 fikk foreningen 1900 tillatelse til å oppføre et krematorium med tilhørende kolumbarium (urnerom). Omtrent hele Kristiania presteskap hadde med tilslutning av biskopen og stiftsdireksjonen gått imot krematorium på en innviet kirkegård. Det endte med at foreningen 1907 fikk bygge (med noe kommunalt bidrag) krematoriet på et areal ved Sørkedalsveien ved Borgen på betingelse av at tomten ble avgrenset fra den øvrige delen av Vestre gravlund med en innhegning. 1917 vedtok bystyret et særskilt reglement for jordsetning av askeurner m.m. samtidig som egne urnegraver ble innført.

Antallet kremasjoner steg raskt, og 1930 ble et nybygg til krematoriet på Vestre gravlund innviet. Ti år senere overtok kommunen krematoriet. I 1946 utgjorde kremasjonene for første gang over halvparten av alle begravelser. 1961 ble Østre krematorium vigslet av biskop Johannes Smemo.

De to krematoriene ble etter hvert umoderne og oppfylte heller ikke nye miljøkrav. Det nye krematoriet på Alfaset ble innviet 2009. Samtidig ble de to gamle nedlagt, men gravkapellene er fortsatt i bruk.