Solli (løkke)

Solli, tidligere løkke ved Drammensveien. I 1716 fikk Hans Andersen Holmen bevilling på en løkke på ca. 11 daa, som han kalte Sollied. Der ble det anlagt en urtehage og reist en enkel stue. I 1758 ble løkken overtatt av kjøpmann Heinrich Calmeyer d.y., som utvidet mot vest og sør til 52 daa. I 1768 gikk den videre til Fredrich Wexahl, og den siste eier av den samlede løkke var den kjente dagbokforfatteren biskop Claus Pavels, som kjøpte den i 1816. Sollis hovedbøle lå på høydedraget tett ved Drammensveien.

Etter Pavels’ død i 1822 begynte utparselleringen. Den østlige delen mot Løkkeveien ble solgt til stadsfysikus Jens Døderlein (Døderleins løkke). Hovedbølet med en del av jordveien ble først kjøpt av professor Søren Bruun Bugge, senere av byskriver Johan Henrik Rye, som i 1828 solgte det meste av grunnen til statsråd Hans Christian Petersen. Han oppførte den første helårsvillaen på denne kant av byen (arkitekt Christian Grosch). Denne empirevillaen kaltes i mange år Solli-løkken; siste eier var grosserer Berven. Bervens løkke hadde adresse Observatoriegata 6. Huset ble revet i 1930-årene for å gi plass til Oslo Handelsgymnasium; interiørene fra salongen, havestuen og kabinettet ble gjenreist i Kunstindustrimuseet i 1941; i 1990 ble Cafe Solliløkken innredet i disse omgivelsene.

Det gamle hovedbølet ved Drammensveien var i mange år et av byens tallrike utfartssteder, inntil arkitekt Paul Due fikk det revet for 1882–86 å oppføre boligkomplekset Det Engelske kvarter, et fint eksempel på historismens arkitektur. Det ble revet i begynnelsen av 1960-årene for å gi plass til Ind-Eks huset.