Sorgenfrigata

Sorgenfrigata, Majorstuen, bydel Frogner, fra Majorstuveien til Suhms gate. Navn 1879 etter løkken Sorgenfri. Før byutvidelsen 1878 lå gaten i Aker og ble kalt Carl den XV’s Gade. Bebygd med leiegårder, de fleste fra 1880-årene til den første verdenskrig.

Bygninger m.m.:

1. En seksetasjes leiegård med 29 leiligheter og butikklokale i underetasjen ved hjørnet av Majorstuveien, oppført 1932 (ark. Thv. og Henning Astrup).

I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene jødiske Bernhard Goldberg (f. 1908) og hans kone Makka (f. 1907). Goldberg flyktet med en fiskeskøyte fra Ålesund til Shetland i 1941, og tjenestegjorde som lege i den norske marine. Hans foreldre, to brødre og en søster ble deportert og døde i Auschwitz. Hans kone Amalie (Makka) og svigerinnen Eva, som bodde i Sorgenfrigata 35, kom seg over til Sverige. Etter krigen ble løytnant Goldberg tildelt St. Olavsmedaljen med eikeløv for sin krigsinnsats, og ble den høyest dekorerte norske jøde.

I en leilighet i sjette etasje hadde Milorgs sentralledelse et av sine hovedkvarter fra 1944 til frigjøringen. Virksomheten var kamuflert som entreprenørfirmaet Holatex. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

8. En treetasjes leiegård med verandanisjer mot gaten, oppført 1893, arkitekt Frithjof Aslesen. I en leilighet i første etasje bodde fru dr. philos Hallfrid Christiansen. Hun leide ut et værelse til sin venn og kollega den tysk-jødiske filologen Gerhard Jaffé (f. 1905), født og oppvokst i Berlin, kommet til Norge som flyktning i 1939. Han ble deportert med skipet Gotenland 25 februar 1943 og døde i Auschwitz 4. juni 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham.

35. En treetasjes leiegård ved hjørnet av Schønings gate.

I en leilighet i første etasje bodde i de første krigsårene den jødiske enkefru Rebecca Rubinstein (f. Mindel 1882), enke etter grosserer Harry Rubinstein (1879-1931). Hun var disponent i Londonerbazaren i Torggata 23 og hadde fem barn: Salomon (35 år i 1942) som bodde i Sør-Afrika, Isidor (f. 1909) som var selger, Elsa (f. 1910) som arbeidet med strikking og håndarbeid, Willy (f. 1911) gift med Ruth (f. Koklin 1919) og David (f. 1913) som var arbeidsløs og bodde til leie hos tannlege Herman Pintzow i Trondheimsveien 163 på Sinsen. Bortsett fra Isidor kom alle i familien og tannlege Pintzow seg over til Sverige. Isidor ble arrestert 19. april 1941 og deportert til Tyskland 7. januar 1942 etter å ha sittet på Møllergata 19 og Grini. Han ble skutt under fangetransport og gravlagt ved Gardelegen i Sachsen-Anhalt 27. mars 1945.

I en leilighet i annen etasje med inngang fra Åsaveien bodde i de første krigsårene den jødiske familien Arsch, som bestod av handelsdrivende Moritz Arsch (f. 1877), hans kone Bertha (f. 1882) og deres tre barn: Sara Gitel (f. 1908) som var ekspeditrise, Samuel Jacob (f. 1913) som var førtidspensjonert, og Abraham Josef (f. 1918) som var kontormann og tidligere elev ved Oslo katedralskole. I tillegg bodde også urmaker Tanchum Arsch (f. 1885) her. Bortsett fra Moritz, som ble deportert med Gotenland 24. februar 1943, ble alle deportert med Donau 26. november 1942 og sendt til Auschwitz. Her ble Bertha, Samuel Jacobl, Sara og Tanchum drept i gasskammer like etter ankomsten 1. desember, mens Josef døde 2. januar 1943 og Moritz 3. mars 1943.

I en annen leilighet i denne etasjen bodde i disse årene den jødiske forretningsmannen Alexander Goldberg (f. 1905), gift med Eva (f. Fein 1912), hennes søster Mirjam Klein og datteren Anne-Rita. Goldberg drev Pilestredets Trikot A/S. Han ble deportert med Monte Rosa 20. november og døde i Auschwitz 15. januar 1943. Eva kom seg over til Sverige sammen med søsteren Mirjam, hennes datter Anne-Rita og svigerinnen Makka som bodde i Sorgenfrigata 1. Åtte snublesteiner er satt ned her til minne om de drepte.