Forskjell mellom versjoner av «Oslomarka»
(Created page with "Fellesbetegnelse på det sammenhengende skogs- og friluftsområdet rundt Oslo, beliggende i fem fylker og 18 kommuner. Består av følgende delområder: Kjekstadmarka, Vestmar...") |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | + | '''Oslomarka,''' fellesbetegnelse på det sammenhengende skogs- og friluftsområdet rundt Oslo, beliggende i fem fylker og 18 kommuner. Oslomarka består av følgende delområder: Kjekstadmarka, Vestmarka, [[Bærumsmarka]], [[Krokskogen]], [[Nordmarka]], Romeriksåsene, [[Lillomarka]], Gjelleråsmarka, [[Østmarka]] og [[Sørmarka]]. Til sammen 1700 km<sup>2</sup>, av dette ca. 300 km<sup>2</sup> i Oslo. | |
− | Oslomarka er nærturområde for 1/4 av landets befolkning, men utgjør bare 0,4 % av landets areal. Området er landets viktigste friluftsområde, og særlig fra slutten av 1800- tallet økte fritidsbruken av Marka. En viktig inspirasjon var skiløpningen med Husebyrennene (1879–91), senere Holmenkollrennene. Åpningen av Holmenkollbanen 1898 åpnet for utfart utenfor den tradisjonelle bymarka, og bidro til sterk økning i bruken av Marka. I 1888 ervervet Kristiania kommune Ekebergskogen, og året etter ervervet kommunen 7000 mål i Frognerseterskogen for å sikre friluftsområder for byens befolkning. | + | Oslomarka er nærturområde for 1/4 av landets befolkning, men utgjør bare 0,4 % av landets areal. Området er landets viktigste friluftsområde, og særlig fra slutten av 1800- tallet økte fritidsbruken av Marka. En viktig inspirasjon var skiløpningen med Husebyrennene (1879–91), senere [[Holmenkollrennene]]. Åpningen av [[Holmenkollbanen]] 1898 åpnet for utfart utenfor den tradisjonelle bymarka, og bidro til sterk økning i bruken av Marka. I 1888 ervervet Kristiania kommune Ekebergskogen, og året etter ervervet kommunen 7000 mål i Frognerseterskogen for å sikre friluftsområder for byens befolkning. |
− | Den første merkede stien i Marka ble anlagt av Den Norske Turistforening i 1870, fra Sørkedalen til Stubdal. Men først rundt 1925 kom et mer systematisk arbeid i gang, fra 1936 i regi av Oslo og Omegn Turistforening. Og i årene rundt den første verdenskrig ble det første skiløypene merket og de første løypekartene utgitt. | + | Den første merkede stien i Marka ble anlagt av Den Norske Turistforening i 1870, fra [[Sørkedalen]] til Stubdal. Men først rundt 1925 kom et mer systematisk arbeid i gang, fra 1936 i regi av [[Oslo og Omegn Turistforening]]. Og i årene rundt den første verdenskrig ble det første skiløypene merket og de første løypekartene utgitt. [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme|Skiforeningen]] brøyter skiløyper i store deler av Oslomarka. |
− | Bevaringsarbeidet for Oslomarka fikk sin spede start i midten av 1930-årene. [[Oslo og Omland Friluftsråd]] ble opprettet 1936, og de første kampsakene ble bevaring av [[ | + | Bevaringsarbeidet for Oslomarka fikk sin spede start i midten av 1930-årene. [[Oslo og Omland Friluftsråd]] ble opprettet 1936, og de første kampsakene ble bevaring av [[Markagrensen]], eller «Den sorte strek» og av adkomstveiene ([[Turveier|turveiene]]) til Marka. Først i begynnelsen av 1970-årene kom det konkrete forslag til verneområder i Marka. I 1990-årne ble enkelte mindre områder vernet etter naturvernloven, men først i 2009 ble områdene sikret for friluftsinteressene i den nye [[Markaloven]]. |
− | = | + | '''Verneområder''' |
− | + | {| class="wikitable" | |
− | + | |Større verneområder i Oslomarka: | |
− | + | |- | |
− | + | |Kolsås–Dælivann landskapsvernområde | |
− | + | |- | |
− | [[Marka]] | + | |Søndagsbrenna–Merratjern naturreservat |
+ | |- | ||
+ | |Oppkuven–Smeddalen naturreservat | ||
+ | |- | ||
+ | |Spålen–Katnosa naturreservat | ||
+ | |- | ||
+ | |Rinilhaugen naturreservat | ||
+ | |- | ||
+ | |Rundkollen naturreservat | ||
+ | |- | ||
+ | |Østmarka naturreservat | ||
+ | |- | ||
+ | | | ||
+ | |- | ||
+ | |I tillegg er en rekke mindre myrer og skogområder vernet. Oslo kommune har vernet 10 % av sin eiendom administrativt. | ||
+ | |} | ||
+ | [[Kategori:Marka]] |
Revisjonen fra 18. jun. 2018 kl. 14:01
Oslomarka, fellesbetegnelse på det sammenhengende skogs- og friluftsområdet rundt Oslo, beliggende i fem fylker og 18 kommuner. Oslomarka består av følgende delområder: Kjekstadmarka, Vestmarka, Bærumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. Til sammen 1700 km2, av dette ca. 300 km2 i Oslo.
Oslomarka er nærturområde for 1/4 av landets befolkning, men utgjør bare 0,4 % av landets areal. Området er landets viktigste friluftsområde, og særlig fra slutten av 1800- tallet økte fritidsbruken av Marka. En viktig inspirasjon var skiløpningen med Husebyrennene (1879–91), senere Holmenkollrennene. Åpningen av Holmenkollbanen 1898 åpnet for utfart utenfor den tradisjonelle bymarka, og bidro til sterk økning i bruken av Marka. I 1888 ervervet Kristiania kommune Ekebergskogen, og året etter ervervet kommunen 7000 mål i Frognerseterskogen for å sikre friluftsområder for byens befolkning.
Den første merkede stien i Marka ble anlagt av Den Norske Turistforening i 1870, fra Sørkedalen til Stubdal. Men først rundt 1925 kom et mer systematisk arbeid i gang, fra 1936 i regi av Oslo og Omegn Turistforening. Og i årene rundt den første verdenskrig ble det første skiløypene merket og de første løypekartene utgitt. Skiforeningen brøyter skiløyper i store deler av Oslomarka.
Bevaringsarbeidet for Oslomarka fikk sin spede start i midten av 1930-årene. Oslo og Omland Friluftsråd ble opprettet 1936, og de første kampsakene ble bevaring av Markagrensen, eller «Den sorte strek» og av adkomstveiene (turveiene) til Marka. Først i begynnelsen av 1970-årene kom det konkrete forslag til verneområder i Marka. I 1990-årne ble enkelte mindre områder vernet etter naturvernloven, men først i 2009 ble områdene sikret for friluftsinteressene i den nye Markaloven.
Verneområder
Større verneområder i Oslomarka: |
Kolsås–Dælivann landskapsvernområde |
Søndagsbrenna–Merratjern naturreservat |
Oppkuven–Smeddalen naturreservat |
Spålen–Katnosa naturreservat |
Rinilhaugen naturreservat |
Rundkollen naturreservat |
Østmarka naturreservat |
I tillegg er en rekke mindre myrer og skogområder vernet. Oslo kommune har vernet 10 % av sin eiendom administrativt. |