Forskjell mellom versjoner av «Østre Aker kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Østre Aker kirke''', Ulvenveien 110, ligger vakkert til på en høyde mellom motorveiene [[Ulvensplitten]] og | + | '''Østre Aker kirke''', [[Ulvenveien]] 110, ligger vakkert til på en høyde mellom motorveiene [[Ulvensplitten]] og [[E 6]] på [[Ulven (strøk)|Ulven]]. Med den vakre [[Østre Aker kirkegård|kirkegården]] med store løvtrær ligger kirken og [[Østre Aker prestegård|prestegården]] som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med [[Vestre Aker kirke]] og kan sees i vid omkrets. |
− | Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på Ullevål (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det kun ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. | + | Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det kun ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. |
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 fikk de lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke. | Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 fikk de lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun; etter ombygging, fullført 1935, erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). | Opprinnelig altertavle ved Christen Brun; etter ombygging, fullført 1935, erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). | ||
− | Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene | + | Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene ''Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1'' og ''Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred.'' Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i [[Vestre Aker kirke]], et dikt av Andreas Munch. |
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Kapellet ble innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo. | I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Kapellet ble innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo. | ||
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Alna]] |
Revisjonen fra 24. okt. 2018 kl. 13:18
Østre Aker kirke, Ulvenveien 110, ligger vakkert til på en høyde mellom motorveiene Ulvensplitten og E 6 på Ulven. Med den vakre kirkegården med store løvtrær ligger kirken og prestegården som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med Vestre Aker kirke og kan sees i vid omkrets.
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på Ullevål (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det kun ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter.
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 fikk de lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke.
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun; etter ombygging, fullført 1935, erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876).
Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1 og Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred. Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i Vestre Aker kirke, et dikt av Andreas Munch.
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Kapellet ble innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo.