Forskjell mellom versjoner av «Grefsenplatået»
(Ny side: '''Grefsenplatået''', et relativt stort, flatt område i hovedsak dekket av glasiale og marine avsetninger med noe uklar avgrensning mot nord. Platået utgjør i dag et karakteristisk l…) |
|||
(9 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Grefsenplatået''', et relativt stort, flatt område | + | '''Grefsenplatået''', et relativt stort, flatt område som er et karakteristisk landskapstrekk mellom østsiden av [[Akerselva]] og vestsiden av [[Grefsenåsen]], rundt 180 moh, avgrensningen mot nord er noe uklar. Platået danner en stor flate bestående av bunnmorene fra slutten av siste istid og er dekket av marine avsetninger fra tiden like etter isavsmeltningen, da fjorden strakte seg innover [[Maridalen]]. Førsteleddet i navnet er basert på de tre [[Grefsen gård|Grefsen-gårdene,]] som ligger ytterst på selve platået ([[Grefsen gård (Vestre)|Vestre Grefsen]]), øverst på sørskråningen ([[Grefsen gård (Nedre)|Nedre Grefsen]]) og noe lenger nede ([[Grefsen gård (Østre)|Østre Grefsen]]). Sisteleddet skyldes de geografiske forholdene. Fra platået er det vid utsikt mot byen. Vestre del av platåer er benyttet til [[Grefsen kirke]] og [[Grefsen kirkegård|kirkegård]], antagelig med byens beste beliggenhet. |
− | + | Navnet Grefsenplatået som et «offisielt» stedsnavn har ikke vært brukt tidligere enn i 1934, da [[Kjelsåsbanen]] ble åpnet og Grefsenplatået ble navnet på en holdeplass. To år senere ble [[Platåveien]] mellom [[Grefsenveien]] og [[Gamle Kjelsåsvei]], sentralt på platået, navnsatt, og holdeplassen ser ut til å ha vært opphavet til navnet. I 1950-årene utviklet det seg til et lite forretningssenter ved holdeplassen. | |
+ | [[Kategori:Boligområder]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
+ | [[Kategori:Naturformasjoner]] |
Nåværende revisjon fra 30. jan. 2019 kl. 09:32
Grefsenplatået, et relativt stort, flatt område som er et karakteristisk landskapstrekk mellom østsiden av Akerselva og vestsiden av Grefsenåsen, rundt 180 moh, avgrensningen mot nord er noe uklar. Platået danner en stor flate bestående av bunnmorene fra slutten av siste istid og er dekket av marine avsetninger fra tiden like etter isavsmeltningen, da fjorden strakte seg innover Maridalen. Førsteleddet i navnet er basert på de tre Grefsen-gårdene, som ligger ytterst på selve platået (Vestre Grefsen), øverst på sørskråningen (Nedre Grefsen) og noe lenger nede (Østre Grefsen). Sisteleddet skyldes de geografiske forholdene. Fra platået er det vid utsikt mot byen. Vestre del av platåer er benyttet til Grefsen kirke og kirkegård, antagelig med byens beste beliggenhet.
Navnet Grefsenplatået som et «offisielt» stedsnavn har ikke vært brukt tidligere enn i 1934, da Kjelsåsbanen ble åpnet og Grefsenplatået ble navnet på en holdeplass. To år senere ble Platåveien mellom Grefsenveien og Gamle Kjelsåsvei, sentralt på platået, navnsatt, og holdeplassen ser ut til å ha vært opphavet til navnet. I 1950-årene utviklet det seg til et lite forretningssenter ved holdeplassen.