Grefsenveien
Grefsenveien, Grefsen, bydel Sagene og Nordre Aker, fra Sandakerveien til Midtoddveien. Navnet vedtatt 1874, opprinnelig gårdsvei til Grefsen gård. Frem til 1890-årene lå det små trehus på østsiden av veien nedenfor Storo, omkring 1960 var alle erstattet av store, nye bygg. Skulpturen «Psyche» var 1958–84 oppstilt på hjørnet Sandakerveien/Grefsenveien, nå på Halfdan Kjerulfs plass. Det går trikk i hele veiens lengde. Litt ovenfor Storokrysset tar tre villaveier av nordover, Engveien, Bjerkealléen og Kapellveien. På Grefsenplatået går Nordlysveien til Lyngåsveien og videre nordover som blindvei, sideveien Siriusveien går i slyng øst- og nordover, og Orionveien, en T-formet blindve, går i vestover.
Bygninger m.m.:
5. Femetasjes bolig- og forretningsgård fra 1933 (ark. Sverre Paulssen), en del av Folkvangkomplekset. I forretningslokalene i første etaPå og et begravelsesbyrå.
6. En seks og sjuetasjes bolig- og forretningsgård i funkis fra 1937 (ark. E. Motzfeldt). Gården som danner nordveggen ved Nordpolen, har 64 leiligheter og hadde opprinnelig 14 butikker, bl.a. en kaffeforretning på hjørnet av Grefsenveien.
10. Fireetasjes leiegård fra 1902 (ark. Ole Stein), en av de eldste gårdene i Grefsenveien, den har store leiligheter, kun to i hver etasje.
12. Femetasjes bolig- og forretningsgård fra 1937–38 (ark. Halvorsen & Martin). Opprinnelig seks butikker: Dahls tobakk, Sandaker blomster, Grefsenveien manufaktur og trikotasje, Kjøpmann J. Falsen, Kolonialhandler E. Braathen og Grefsenveien delikatesse. I 1950-årene kom også Urmaker A. Syvertsen. Den kanskje mest kjente butikken i gården var Lofoten fisk og vilt (inngang fra Amtmann Meinichs gate), lenge en av byens beste fiskeforretninger. Den holdt til her fra 1937 til den ble nedlagt 2015.
14–20. Tilhører Sandaker byggeselskap, se Sandakerveien (83–95).
26. Nybarokk industribygning fra 1918, oppført for elektrofabrikken A/S Volta (ark. P. V. Engelsborg), men allerede før ferdigstillelsen ble bygningen kjøpt av Norsk-Engelsk Tobakkfabrikk (NETO) som bl.a. produserte South State sigaretter. Tobakksfabrikken drev her til slutten av 1960-årene. Senere har det vært diverse virksomheter i huset, nå en Coop Extra-butikk og forsamlingslokale for Global Evangelical Church. Også tilbakeføringssenteret og administrasjonen ved Grønland voksenopplæringssenter holder til her.
28. Sjuetasjes boligblokk fra slutten av 1970-årene oppført for Ensliges Landsforbund.
30–32. En seksetasjes skiveblokk fra 1935 med tre oppganger. I en leilighet i annen etasje i oppgang c bodde i de første krigsårene den jødiske handelsagenten Josef Weinstock (f. 1908), gift med Sara (f. Krupp 1909) og deres lille datter Jenny Marie (f. 1938). De ble alle tre deportert med Donau 26. november 1942, og Sara og lille Jenny Marie ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Josef Weinstock døde i mars 1943. Tre snublesteiner er satt ned her til minne om dem. Også Josef Weinstocks to søstre som bodde i Eugenies gate 3, ble drept i Auschwitz.
48. Sjuetasjes boligblokk fra annen halvdel av 1990-årene. Her lå våningshuset til Storo gård (O Store) til det ble revet 1995.
49. Eldre industribygg, der Den kem. Fabrik Standard, grunnlagt 1921, var til midten av 1960-årene. Bedriften som produserte lakker, fernisser, insektmidler, pussemidler, lim m.m., hadde ca. 25 ansatte i 1930-årene.
55. Opprinnelig en villa ved Storo-krysset, her var Grefsen Apotek 1918–2002.
61. Nybarokk forretningsgård fra 1923 med Grefsen fysioterapi og akupunktur. Her åpnet Akers Sparebank filial da gården var ny, og her holdt også Grefsen postkontor til i mange år. Opprinnelig lå postkontoret på Grefsen stasjon, i 1913 flyttet det til en villa i Storoveien 43, før det i 1936 kom hit. I 2002 flyttet det til nye lokaler på den andre siden av Storo bru.
69. Et toetasjes bolighus med foretningslokaler i førse etasje ved hjørnet av Lettvintveien, oppført i 1914, kalt «Lettvinten», senere om- og tilbygd en rekke ganger. Her var i 1930-årene Grefsen farvehandel og Grefsen Bok- og Papirhandel. Bokhandelen var etablert i 1925. Fargehandelen hadde inngang fra Grefsenveien, mens bokhandelen lå mot Lettvintveien. Eva Nortvedt (1911–77) begynte som bokhandlermedhjelper i 1932, fikk prokura i 1946, overtok bokhandelen og drev den frem til sin død. Senere har det vært tannlegesenter og frisersalong i lokalene.
70. Forretningsbygg for Jølstad Begravelsesbyrå, oppført 1969 (ark. E. Bakstad og A. Hovind). Selskapet, som ble stiftet 1957, holdt opprinnelig til i Kapellveien 31 i et ombygd uthus (inngang fra Morells vei). 1923–47 lå Grefsen Samvirkelag her i Grefsenveien (inngang fra Lettvintveien), fra 1947 til det ble nedlagt i 1958 var det Oslo Samvirkelag avd. 30.
78b. Speiderhuset «Hiet». Opprinnelig var det Grefsen KFUK-speiderne som holdt til i «Hiet», en gammel tyskerbrakke som hadde stått mellom Grefsen skole og skolens lærerbygning. Denne brakken var blitt flyttet til ny tomt i Grefsenveien 78B, en tomt som var tildelt av kommunen. Brakken var dårlig isolert og hadde for små rom. I 1971 ble det bestemt å bygge et nytt speiderhus på samme sted, mødreforeningen var meget aktiv med å skaffe penger, og med fedres dugnadsinnsats stod det nye «Hiet» ferdig i 1972. Nå har speidergruppen Grefsen 1 i Oslo KFUK-KFUM-speidere møtelokalet sitt her.
89. Villa fra 1935 bygd for Ole Andreas Lilloe-Olsen (ark. Magnus Poulsson), på tunet på Vestre Grefsen gård.
92, 94, 105 og 107 Fire treetasjes forretnings- og boligbygg med valmtak fra 1950-årene ved krysset Grefsenveien-Saturnveien-Lyngåsveien, planlagt og bygd som et forretningssenter på Grefsenplatået ved krysset Grefsenveien, tidligere dagligvarebutikker, nå bl.a. en 7-eleven storkiosk, begravelsesbyrå, tannleger, frisørsalong, eiendomsmegler, Flamingo Bar og Restaurant m.m.