Storo gård

Storo, gård, egentlig O, store med gnr. 76/1, Grefsenveien 40. Gården var klostergods i middelalderen. I 1647 nevnes gården som privateid. 1712 ble den kjøpt av Henrik Lachmann. Gården ble lagt under Sandaker. 1822 oppgis at den hadde våningshus til tre husmannsfamilier, men ingen hovedbygning. 1842 kjøpte Hans Hansen gården, den ble da delt i to bruk. Han bygde hovedbygningen, en pusset teglbygning, omkring 1845. Gnr. 76/2 ble 1889 solgt til Peter Andreas Morell på Nedre Grefsen. Gården ble kjøpt av sjøkaptein Ditlef Iversen (1857–1927) i 1897. Han tok senere navnet Storo. Etter hans død overtok hans kone, Ida Iversen Storo (1868–1961), gården. Datteren Lilli Storo (1894–1987) overtok så gården i 1963/64, og satt som eier til 1977/78, da hun solgte den til staten mot å få bo på gården så lenge hun levde.

Etter utparsellering og boligbygging lå gårdstunet etter hvert omgitt av nyere bebyggelse. Den gjenværende gårdsbebyggelsen sto på Byantikvarens gule liste, men staten som eier var mer interessert nybyging enn vedlikehold, Bevaringsinteresser forsøkte fra 1990 å få anlegget bevart, men forgjeves. Gårdens gjenværende bygninger, våningshuset og stabburet, ble revet 1995, og deretter ble boligblokken som nå ligger på tomten, oppført.

Se også strøksartikkel om Storo.