Elektrisk Bureau

Elektris Bureaus fabrikkbygning i Middelthuns gate 17 fotografert i 1896. Bygningen ble senere utvidet og ombygd. Den ble senere hovedkontor for Christiania Bank og Kreditkasse, revet i 2019. - Foto ukjent fotograf / Public Domain

Elektrisk Bureau, EB, tidligere elektroteknisk bedrift grunnlagt 1. mai 1882 av juveler Oluf Tostrup (1842–82) og den svenske forsikringsagenten Carl Söderberg (1841–1902) med ingeniør Bertrand Kolbenstvedt (1855–1908) som første direktør; aksjeselskap fra 1895. Bedriften holdt først til i Stenersgata 16 og hadde fra 1887 lokaler i tilknytning til Akers mek. verksted. I 1896 flyttet EB inn i nybygd fabrikkbygning på Frogner (Middelthuns gate 17). Frem til første verdenskrig ble anlegget utvidet med stadig nye fabrikkbygninger. Bedriften hadde en egen installasjonsavdeling og butikk fra 1893 på Rozenkrantz plass 7, nå C. J. Hambros plass.

Elektrisk Bureau ble særlig kjent for sin virksomhet innen telefoner og telefonsentraler. Bedriften startet som installatør av telefon- og ringeapparater, og etter hvert gikk man over til å importere deler til telefonapparater, som ble montert på verkstedet i Oslo. Det første egenproduserte telefonapparat kom i 1885. Det svenske selskapet LM Ericsson ble i 1928 en stor aksjonær i Elektrisk Bureau, og EB fikk patentavtale om produksjon av Ericssons automatiske telefonsentraler. Selskapet fikk etter hvert en betydelig eksport av telefonsystemer over hele verden, bl.a. til Storbritannia, Egypt, Kina og Vatikanet. I Norge var de største kundene Televerket og Forsvaret, og sammen med Standard Telefon og Kabelfabrik stod EB for en stor del av utbyggingen av det norske telefonnettet.

Man hadde tidlig også stor virksomhet innen salg og installasjon av elektriske lysanlegg, bl.a. leverte bedriften et lysanlegg til Nydalens Compagnie i 1883. De bygde egen dynamofabrikk i 1897 og leverte i 1898 det elektriske utstyret til Holmenkollbanen. I 1896 installerte Elektrisk Bureau landets første høyspente kraftoverføringsanlegg (Røros Kobberverk). Fra 1921 laget man dessuten komfyrer, ovner, strykejern, varmtvannsberedere m.m. under merket Rex. EB laget fra 1923 også radiomottakere, senere kom produksjon av kabler, radiolinjeutstyr, skipsradiostasjoner, fjernstyringsutstyr m.m. En spesialfabrikk på radioområdet ble anlagt i 1949 i Calmeyers gate 8. EB hadde dessuten eget emaljeverk og bakelittverk, i forbindelse med det siste laget man bl.a. grammofonplater.

EB flyttet i 1972 hovedkontoret til Billingstad i Asker med forskningsavdeling og ny fabrikk. Kreditkassen kjøpte senere fabrikkområdet i Middelthuns gate, hvor et nybygg stod ferdig i 1987. EB hadde flere datterselskaper, bl.a. Norsk Kabelfabrikk i Drammen og telekommunikasjonsbedriften Nera i Bergen. I 1987 gikk også Elektro Union, som omfattet de elektrotekniske produksjonsselskapene National Elektro i Oslo og National Industri (transformatorer, generatorer) i Drammen, inn i EB. I 1988 ble svenske ASEA og sveitsiske Brown, Boveri & Cie. (BBC) sammenslått til ABB (Asea Brown Boveri), som overtok aksjemajoriteten i Elektrisk Bureau og la NEBB og ASEA-Per Kure inn under selskapet, som ble Norges nest største privateide industriselskap. EB var fra 1991 heleid av ABB og skiftet navn til ABB AS.