Forskjell mellom versjoner av «Det Gothalfske Kobberverk»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Gothalfske Kobberverk | + | '''Det Gothalfske Kobberverk''' (Det Gothaltsche Kaaber-Werk, av tysk ''Gott Halde''; ''Halde'' betyr slagghaug), gruveselskap som med kongelig privilegium brøt malm i området [[Grorud (strøk)|Grorud]]–[[Alnsjøen]] fra 1704 med avbrudd til 1750-årene. Pukkverket og smeltehytta lå ved [[Alnaelva|Alnas]] utløp fra Alnsjøen. Det fransk-belgiske Compagnie Minière de Grorud tok opp driften på ny i 1880 og drev frem til 1898. Siste forsøk ble gjort 1907, med unntak av en viss interesse fra tysk side under okkupasjonen. |
Rundt Alnsjøen ligger fortsatt rester av skjerp og gruveganger, likeså ved [[Svartkulp]] i [[Lillomarka]], mens de viktigste, Grorudgruvene sør for [[Steinbruvannet]], er forsvunnet som følge av [[Huken pukk- og asfaltverk|Huken pukkverks]] virksomhet, bortsett fra noen rester ved Støytrenna og Gruesletta, ikke langt fra [[Bergensveien]]. | Rundt Alnsjøen ligger fortsatt rester av skjerp og gruveganger, likeså ved [[Svartkulp]] i [[Lillomarka]], mens de viktigste, Grorudgruvene sør for [[Steinbruvannet]], er forsvunnet som følge av [[Huken pukk- og asfaltverk|Huken pukkverks]] virksomhet, bortsett fra noen rester ved Støytrenna og Gruesletta, ikke langt fra [[Bergensveien]]. | ||
Nåværende revisjon fra 22. apr. 2020 kl. 18:56
Det Gothalfske Kobberverk (Det Gothaltsche Kaaber-Werk, av tysk Gott Halde; Halde betyr slagghaug), gruveselskap som med kongelig privilegium brøt malm i området Grorud–Alnsjøen fra 1704 med avbrudd til 1750-årene. Pukkverket og smeltehytta lå ved Alnas utløp fra Alnsjøen. Det fransk-belgiske Compagnie Minière de Grorud tok opp driften på ny i 1880 og drev frem til 1898. Siste forsøk ble gjort 1907, med unntak av en viss interesse fra tysk side under okkupasjonen.
Rundt Alnsjøen ligger fortsatt rester av skjerp og gruveganger, likeså ved Svartkulp i Lillomarka, mens de viktigste, Grorudgruvene sør for Steinbruvannet, er forsvunnet som følge av Huken pukkverks virksomhet, bortsett fra noen rester ved Støytrenna og Gruesletta, ikke langt fra Bergensveien.