Forskjell mellom versjoner av «Vår Frelsers gravlund»

Revisjonen fra 6. mai 2020 kl. 12:09

Vår Frelsers gravlund, Akersbakken 32, bydel St. Hanshaugen. Areal 86 daa. Innviet 17. juni 1808 av biskop Bech. Et areal på ca. 8 daa ble innkjøpt til ny gravplass for Vor Frælsers menighet 1807 på «korn og engløkke nr. 117 og 191» av Bymarken. Gravlunden var Christiania bys eneste gravplass 1811–33. Den ble utvidet første gang 1811, deretter 1824 ved at et stykke av Calmeyerløkken ble tillagt arealet, dessuten 1865 og 1873 ved innkjøp av Tostrupløkken. 1881 ble den ytterligere utvidet etter at det Ankerske waisenhus’ bygning var ødelagt av brann og stiftelsens eiendom derfor kunne tillegges gravlunden. Ved denne utvidelsen fikk gravlunden sin nåværende form og utstrekning, bortsett fra en mindre reduksjon av arealet ved utvidelsen av Ullevålsveien 1957. 1969 ble gravlunden midlertidig fredet, noe som innebærer at det ikke kan opprettes nye gravsteder, men fra 2009 er det mulig å få en urnegrav på gravlunden.

Graverbolig og kapell med likhus ble oppført 1864, Vår Frelsers gravlund kapell. Grunnet få nye begravelser på kirkegården ble kapellet leid ut til den ortodokse menigheten Hellige Olga menighet i 2003, og vigslet 2004 som Vår Frelsers ortodokse kirke. Ny kontor- og driftsbygning for kirkegården oppført 1965 (ark. Finn Liseth).

I midten av gravlunden er Æreslunden anlagt i et parkmessig opparbeidet område. Ideen om å samle gravene til våre betydeligste kvinner og menn i en spesiell æreslund ble først fremsatt i 1903. Derfor er mange gravlagt utenfor lunden. Etter 1981 er det ikke opprettet nye graver i Æreslunden.

Hver 17. mai morgen foretas bekransninger av en rekke graver i gravlunden. Det gjelder bl.a. Bjørnstjerne Bjørnsons grav, Rikard Nordraaks grav, Hansteen og Wickstrøms grav, Ivar Aasens grav, Henrik Wergelands grav, C. J. Hambros grav og Henrik Ibsens grav.

Gravlagte i Æreslunden

(kronologisk etter gravstedenes opprettelse)

Hans Gude (1825–1903), maler
Henrik Ibsen (1828–1906), dikter og dramatiker
Suzannah Ibsen (1836–1914), Henrik Ibsens hustru
Sigurd Ibsen (1859–1930), Henrik Ibsens sønn, politiker
Bergliot Ibsen (1869–1953), Sigurd Ibsens hustru, datter av Bjørnson
Tancred Ibsen (1893–1978), sønn av S. Ibsen, filmregissør
Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), dikter og politiker
Karoline Bjørnson (1835–1934), gift med Bj. Bjørnson
Johan Sverdrup (1816–92), politiker
Johan Svendsen (1840–1911), komponist
Thorvald Lammers (1841–1922), komponist
Mally Lammers (1850–1929), sangerinne
Thomas Fearnley (1841–1927), maler
Rikard Nordraak (1842–66), komponist
Jørgen Løvland (1848–1922), politiker
Axel Heiberg (1848–1932), forretningsman og konsul
Johan Halvorsen (1864–1935), komponist og dirigent
Iver Holter (1850–1941), komponist og dirigent
Christian Krohg (1852–1925), maler
Oda Krohg (1860–1935), maler
Erik Werenskiold (1855–1938), maler
Bjørn Bjørnson (1859–1942), sønn av B. og K. Bjørnson, teatersjef
Marcus Thrane (1817–90), arbeiderleder
Rolf Wickstrøm (1912–41), fagforeningsleder
Viggo Hansteen (1900–41), høyesterettsadvokat og politiker
Johanne Dybwad (1867–1950), skuespiller
N. Chr. Ditleff (1881–1956), forfatter og diplomat
Herman Wildenvey (1886–1959), dikter
Edvard Munch (1863–1944), maler
Olaf Bull (1883–1933), dikter
Sigurd Hoel (1890–1960), forfatter
C. J. Hambro (1885–1964), politiker og pressemann
Kaja Eide Norena (1884–1968), sangerinne
Martin Tranmæl (1879–1967), politiker og redaktør
Arnulf Øverland (1889–1968), dikter
Alf Prøysen (1914–70), forfatter og visesanger
Ludvig Irgens Jensen (1894–1969), komponist
Klaus Egge (1906–79), komponist
Borghild Hammerich (1901–78), leder for Danskehjelpen

Av andre kjente personer som er gravlagt på Vår Frelsers gravlund, kan nevnes eidsvollsmennene Christopher Frimann Omsen (1761–1829), Christian Adolph Diriks (1775–1837), Frederik Motzfeldt (1779–1848) og Peter Motzfeldt (1777–1854), legatstifterne, byråsjef Jacob Christlieb Schandorff (1775–1842) og hustru Andrine Maria, f. Lasson (1784–1848; monumentet reist av kommunen 1850), Henrik Wergeland (1808–45; monumentet over graven ble reist av takknemlige jøder utenfor Norge 1849, restaurert 1999), folkeopplysningsmannen Ole Vig (1824–57), juristen og politikeren Anton Martin Schweigaard (1808-70), dikteren Johan Sebastian Welhaven (1807–73), biskop og statsråd, stortingspresident Hans Riddervold (1795–1876), Aftenpostens grunnlegger Christian Schibsted (1812–78), dikteren Andreas Munch (1811–84), forfatteren og eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen (1812–85), komponisten og folketonesamleren Ludvig M. Lindeman (1812–87), skuespilleren Johannes Brun (1832–90), politikeren Johan Sverdrup (1816–92), forfatteren Camilla Collett (1813–95), forfatteren og språkforskeren Ivar Aasen (1813–96), billedhuggeren Mathias Skeibrok (1851–96), skuespilleren Laura Gundersen (1832–98), matematikeren Sophus Lie (1842–99), advokat Henrik Homan, skaperen av Homansbyen (1824–1900), salmedikteren Elias Blix (1836–1902), komponisten Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen (1824-1908), forretningsmannen Thorvald Meyer (1818–1909), kvinnesaksforkjemperen Gina Krog (1847–1916), historikeren Ernst Sars (1835–1917), folkehøyskolelæreren Christopher Bruun (1839–1920), komponisten Ole Olsen (1850–1927), skolebestyrer og første kvinnelige stortingsrepresentant Anna Rogstad (1854–1938), general Carl Gustav Fleischer (1883–1942), skuespilleren August Oddvar (1877–1964), forfatteren Oskar Braaten (1881-1938) og polarforskeren generalmajor Hjalmar Riiser-Larsen (1890–1965).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Vår Frelsers gravlund,''' [[Akersbakken]] 32, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]]. Areal 86 daa. Innviet 17. juni 1808 av biskop Bech. Et areal på ca. 8 daa ble innkjøpt til ny gravplass for Vor Frælsers menighet 1807 på «korn og engløkke nr. 117 og 191» av [[Bymarken]]. Gravlunden var Christiania bys eneste gravplass 1811–33. Den ble utvidet første gang 1811, deretter 1824 ved at et stykke av [[Calmeyerløkken]] ble tillagt arealet, dessuten 1865 og 1873 ved innkjøp av [[Tostrupløkken]]. 1881 ble den ytterligere utvidet etter at det [[Ankerske waisenhus]]’ bygning var ødelagt av brann og stiftelsens eiendom derfor kunne tillegges gravlunden. Ved denne utvidelsen fikk gravlunden sin nåværende form og utstrekning, bortsett fra en mindre reduksjon av arealet ved utvidelsen av [[Ullevålsveien]] 1957. 1969 ble gravlunden midlertidig fredet, noe som innebærer at det ikke kan opprettes nye gravsteder, men fra 2009 er det mulig å få en urnegrav på gravlunden.
-Graverbolig og kapell med likhus ble oppført 1864. Kapellet ble utvidet og forandret første gang 1879 og deretter i 1938–39, da det bl.a. ble utvidet med en kornisje, dekorert med et veggmaleri av Per Vigeland. På grunn av vannskader malte kunstneren opp igjen fresken 1964 på ny mur innenfor den gamle. En halvsirkel over inngangsdøren ble dekorert av Ole Solbakken 1969. Grunnet få nye begravelser på kirkegården ble kapellet leid ut til den ortodokse menigheten Hellige Olga menighet i 2003, og vigslet 2004 som [[Vår Frelsers ortodokse kirke]]. Ny kontor- og driftsbygning for kirkegården oppført 1965 (ark. Finn Liseth).
+Graverbolig og kapell med likhus ble oppført 1864, [[Vår Frelsers gravlund kapell]]. Grunnet få nye begravelser på kirkegården ble kapellet leid ut til den ortodokse menigheten Hellige Olga menighet i 2003, og vigslet 2004 som [[Vår Frelsers ortodokse kirke]]. Ny kontor- og driftsbygning for kirkegården oppført 1965 (ark. Finn Liseth).
 I midten av gravlunden er [[Æreslunden]] anlagt i et parkmessig opparbeidet område. Ideen om å samle gravene til våre betydeligste kvinner og menn i en spesiell æreslund ble først fremsatt i 1903. Derfor er mange gravlagt utenfor lunden. Etter 1981 er det ikke opprettet nye graver i Æreslunden.