Forskjell mellom versjoner av «Paulus menighetshus»
(3 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Paulus menighetshus,''' Thorvald Meyers | + | '''Paulus menighetshus,''' [[Thorvald Meyers gate]] 46, tidligere menighetshus for [[Paulus kirke|Paulus menighet]] bygget i bakgården til det tidligere Paulus gamlehjem. Inngangen til menighetshuset er markert på leiegården mot gaten. Det ble oppført i nybarokk 1914–17 av ing. Bonde og Norman, arkitekt var trolig Otto Holm. Huset ble finansiert med et avdrags- og rentefritt lån fra kommunen, et betydelig bidrag fra vinhandler [[Løvliveien|Andreas Løvlie]], som drev vinhandel i Thorvald Meyers gate 34, og en rekke andre personer. I tillegg til en stor menighetssal i annen etasje med 283 sitteplasser samt 52 på galleriet og et stort bilde malt av Emanuel Vigeland, hadde huset barnekrybbe, arbeidsrom for diakonisse, kjøkken og leilighet for vaktmester. Menighetssalen ble leid av kommunen som kirkerom for den nyopprettede [[Hauges menighet]], men Paulus menighet tillot ikke at salen ble utstyrt med fast alter-arrangement, for det ville hindre menighetens egen bruk på hverdagene. Dåp, konfirmasjon, vigsel og altergang for Hauges menighet måtte derfor foregå i Paulus kirke. |
+ | |||
+ | I 1980-årene ble salen leid ut til ulike virksomheter i tillegg til noe virksomhet i menighetens regi. Her foregikk det første kontaktmøte mellom muslimer og kristne i Norge, og her startet den internasjonale kvinnekafeen. 1992 feiret Rigoberta Menchú 6-årsdagen for den organisasjon for kvinner hun hadde startet i Guatemala. I 1990-årene ville menigheten selge eiendommen (både for- og bakbygningen), noe som skjedde i 1997. Det store freskomaleriet av E. Vigeland ble overført til lerret, og er nå plassert i [[Vålerenga kirke]]. Kommunen vedtok at menighetshuset kunne rives, slik at man kunne få et stort åpent grøntområde i bakgården, noe [[Byantikvaren]] gikk i mot av bevaringshensyn. Rivningsvedtaket ble imidlertid stående så vidt lenge at naboene i [[Grüners gate]] 11, som hadde menighetshusets branngavl like foran vinduene sine, fikk montert balkonger ut mot det planlagte grøntområdet. Men så snudde kommunen og vedtok bevaring likevel. | ||
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] |
Nåværende revisjon fra 5. aug. 2020 kl. 12:06
Paulus menighetshus, Thorvald Meyers gate 46, tidligere menighetshus for Paulus menighet bygget i bakgården til det tidligere Paulus gamlehjem. Inngangen til menighetshuset er markert på leiegården mot gaten. Det ble oppført i nybarokk 1914–17 av ing. Bonde og Norman, arkitekt var trolig Otto Holm. Huset ble finansiert med et avdrags- og rentefritt lån fra kommunen, et betydelig bidrag fra vinhandler Andreas Løvlie, som drev vinhandel i Thorvald Meyers gate 34, og en rekke andre personer. I tillegg til en stor menighetssal i annen etasje med 283 sitteplasser samt 52 på galleriet og et stort bilde malt av Emanuel Vigeland, hadde huset barnekrybbe, arbeidsrom for diakonisse, kjøkken og leilighet for vaktmester. Menighetssalen ble leid av kommunen som kirkerom for den nyopprettede Hauges menighet, men Paulus menighet tillot ikke at salen ble utstyrt med fast alter-arrangement, for det ville hindre menighetens egen bruk på hverdagene. Dåp, konfirmasjon, vigsel og altergang for Hauges menighet måtte derfor foregå i Paulus kirke.
I 1980-årene ble salen leid ut til ulike virksomheter i tillegg til noe virksomhet i menighetens regi. Her foregikk det første kontaktmøte mellom muslimer og kristne i Norge, og her startet den internasjonale kvinnekafeen. 1992 feiret Rigoberta Menchú 6-årsdagen for den organisasjon for kvinner hun hadde startet i Guatemala. I 1990-årene ville menigheten selge eiendommen (både for- og bakbygningen), noe som skjedde i 1997. Det store freskomaleriet av E. Vigeland ble overført til lerret, og er nå plassert i Vålerenga kirke. Kommunen vedtok at menighetshuset kunne rives, slik at man kunne få et stort åpent grøntområde i bakgården, noe Byantikvaren gikk i mot av bevaringshensyn. Rivningsvedtaket ble imidlertid stående så vidt lenge at naboene i Grüners gate 11, som hadde menighetshusets branngavl like foran vinduene sine, fikk montert balkonger ut mot det planlagte grøntområdet. Men så snudde kommunen og vedtok bevaring likevel.