Forskjell mellom versjoner av «Toppen i Akersdalen»

Nåværende revisjon fra 12. jul. 2021 kl. 11:58

Toppen i Akersdalen, tidligere betegnelse på et boligområdet i Akersdalen på begge sider av Strømsveien fra Teisenkrysset og nordover til Ulvensplitten, nå strøkene Teisen og Ulven i vest og Fjellhus og Østre Aker kirkegård i øst.

Mellom Teisenkrysset og krysset Teisenveien/Ulvenveien lå det fra 1917 og fremover ca. 20 villaer med hager langs veien. De ble oppført etter at Aker kommune hadde kjøpt hovedbølet på Teisen gård og startet utparsellering av boligtomter. Etter hvert ble dette et trivelig boligstrøk med kolonialforretning, middelskole, kirke og politistasjon. I 1931 ble Strømsveien riksvei, og den ble etter hvert sterkt trafikkert. Kommunen foreslo en utvidelse av veien, slik at de små hagene foran husene ville bli fjernet. Huseierne protesterte mot å få veien helt inn på husveggene sine, men i 1960 forelå en ny reguleringsplan som allikevel forutsatte utvidelse av veien. En åtte år lang strid om reguleringssaken fulgte, og i 1968 forelå det endelige vedtaket – alle husene skulle rives. En avgjørelse i Skjønnsretten tilbød erstatningstomter, fratrukket den reduserte verdien eiendommene i Strømsveien nå hadde, grunnet den økte trafikken (!). I begynnelsen av 1970-årene begynte så beboerne å fraflytte hjemmene sine. Etter at husene hadde stått tomme en tid, ble de av kommunen brukt til innkvartering av husløse og flyktninger, før de alle ble revet.

Området er beskrevet i Johs. Brennas bok «Toppen i Akersdalen», 1993.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Toppen i Akersdalen''', tidligere betegnelse på et boligområdet i [[Akersdalen]] på begge sider av [[Strømsveien]] fra [[Østensjøveien]] ved [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr T-banestasjon]] og nordover til  [[Ulvensplitten]], nå strøkene [[Teisen (strøk)|Teisen]] og [[Ulven (strøk)|Ulven]] i vest og [[Fjellhus (strøk)|Fjellhus]] og [[Østre Aker kirkegård]] i øst. Mellom [[Teisenkrysset]] og [[Teisenveien]]/[[Ulvenveien]] lå det fra 1917 og fremover 20 villaer med hager langs veien. De ble oppført etter at Aker kommune hadde kjøpt hovedbølet på [[Teisen gård]] og startet utparsellering av boligtomter. Etter hvert ble dette et trivelig boligstrøk med kolonialforretning, middelskole, kirke og politistasjon. I 1931 ble Strømsveien riksvei, og den ble etter hvert sterkt trafikkert. Kommunen foreslo en utvidelse av veien, slik at de små hagene foran husene ville bli fjernet. Huseierne protesterte mot å få veien helt inn på husveggene sine, men i 1960 forelå en ny rguleringsplan som allikevel forutsatte utvidelse av veien. En åtte år lang strid om reguleringssaken fulgte, og i 1968 forelå det endelige vedtaket– alle husene skulle rives. En avgjørelse i Skjønnsretten tilbød erstatningstomter, fratrukket den reduserte verdien av av eiendommene i Strømsveien, grunnet den økte trafikken (!). I begynnelsen av 1970-årene begynte så beboerne å fraflytte hjemmene sine. Etter at husene hadde stått tomme en stund, ble de av kommunen brukt til innkvartering av husløse og flyktninger, før de alle ble revet.
+'''Toppen i Akersdalen''', tidligere betegnelse på et boligområdet i [[Akersdalen]] på begge sider av [[Strømsveien]] fra [[Teisenkrysset]] og nordover til  [[Ulvensplitten]], nå strøkene [[Teisen (strøk)|Teisen]] og [[Ulven (strøk)|Ulven]] i vest og [[Fjellhus (strøk)|Fjellhus]] og [[Østre Aker kirkegård]] i øst.
+Mellom Teisenkrysset og krysset [[Teisenveien]]/[[Ulvenveien]] lå det fra 1917 og fremover ca. 20 villaer med hager langs veien. De ble oppført etter at Aker kommune hadde kjøpt hovedbølet på [[Teisen gård]] og startet utparsellering av boligtomter. Etter hvert ble dette et trivelig boligstrøk med kolonialforretning, middelskole, kirke og politistasjon. I 1931 ble Strømsveien riksvei, og den ble etter hvert sterkt trafikkert. Kommunen foreslo en utvidelse av veien, slik at de små hagene foran husene ville bli fjernet. Huseierne protesterte mot å få veien helt inn på husveggene sine, men i 1960 forelå en ny reguleringsplan som allikevel forutsatte utvidelse av veien. En åtte år lang strid om reguleringssaken fulgte, og i 1968 forelå det endelige vedtaket – alle husene skulle rives. En avgjørelse i Skjønnsretten tilbød erstatningstomter, fratrukket den reduserte verdien eiendommene i Strømsveien nå hadde, grunnet den økte trafikken (!). I begynnelsen av 1970-årene begynte så beboerne å fraflytte hjemmene sine. Etter at husene hadde stått tomme en tid, ble de av kommunen brukt til innkvartering av husløse og flyktninger, før de alle ble revet.
+Området er beskrevet i Johs. Brennas bok «Toppen i Akersdalen», 1993.
 [[Kategori:Boligområder]]
 [[Kategori:Bydel Alna]]