Forskjell mellom versjoner av «Løren leir»

Nåværende revisjon fra 7. sep. 2021 kl. 06:14

Løren leir, Lørenveien 42, tidligere militærleir mellom Lørenveien, Ring 3 (Store Ringvei, tidligere Ulvenveien), Sinsenveien og Peter Møllers vei. På dette nesten 52 000 m² store området var det før krigen et stort, åpent område med bebyggelse langs Sinsenveien og noen gartnerier, samt bygninger for Norma Projektilfabrik ved Lørenveien. Nå ligger en del av Lørenbyen her, et moderne boligområde med blokker rundt et åpent friområde, kalt Peer Gynt skulpturpark på grunn av alle skulpturene med Peer Gynt-motiver.

Her ble Norma Projektilfabrik A/S anlagt i 1912. Prosjektilfabrikken var oppkalt etter Vincenzo Bellinis opera «Norma» fra 1831; en av fabrikkens grunnleggere var operaentusiast. Den produserte alle slags mantlede geværprosjektiler og ladd ammunisjon. Fabrikken hadde kontrakt med Forsvaret fra 1916.

I juni 1941 ble den rekvirert av tyskerne og deretter utvidet, slik at den under krigen ble hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og lettere våpen i Norge. Anlegget bestod av den gamle prosjektilfabrikkens toetasjes murbygning og de bygningene tyskerne oppførte. Dette omfattet en mannskapsbrakke for 90 mann, to for 60 mann, en kontorbrakke, fire verkstedhaller, to lagerhaller to kjøretøygarasjer og en spisebrakke. Kanonhallen, som er bevart, ble tegnet av tyske arkitekter i Berlin og bygd av sovjetiske krigsfanger under elendige forhold. De tilhørte en såkalt Aussenkommando fra Stalag 303, men hvor mange de var, og hvor i leiren de bodde, er ikke kjent. Kanonhallen var hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og tyngre våpen, som store kanonløp. Rundt leiren var det gravd ned landminer. Også i Skar leir i Maridalen var det et kanonverksted. Slike store, tyske verkstedhaller fra den annen verdenskrig er sjeldne både i Norge og i resten av Europa.

I juni 1945 var mannskaper fra Milorg forlagt i leiren, senere ble hele anlegget overtatt av det norske forsvaret som verksted og leir for Hærens våpentekniske korps. I juni 1946 ble to av brakkene, brakke 11 og brakke 17, henholdsvis en mannskapsbrakke og en kjøkken- og spisebrakke, istandsatt av Hærens tekniske ingeniørstab. Samme høst ble tre brakker frigitt og solgt: en av mannskapsbrakkene, en fangebrakke og spisebrakken, som lå på to tilstøtende eiendommer, blant annet ved Jordans tannbørstefabrikk ved Ulvenveien. Fra 1970 ble leiren brukt av Hærens Forsyningskommando (HFK), som til slutten av 1990-årene drev laboratorier og tekstil- og næringsmiddelavdeling her. I 1996 vedtok Stortinget å flytte HFK til Kolsås, og i 2001 ble den siste militære virksomheten flyttet ut.

I 2004 ble det gamle leirområdet kjøpt av Selvaagbygg (Selvaaggruppen), som startet byggingen av det nye boligområdet Lørenbyen. Tre av de gamle tyske bygningene ble fredet og gitt ny bruk, blant annet som barnehage (Stomperud barnehage), pizzarestaurant og kulturhuset Kanonhallen med adresse Peter Møllers vei 2. Resten ble revet.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Løren leir''', [[Lørenveien]] 42, tidligere militærleir mellom Lørenveien, [[Store Ringvei|Ringveien]] (tildigere Ulvenveien), [[Sinsenveien]] og [[Peter Møllers vei]]. På dette nesten 52 000 m<sup>2</sup> store området var det før krigen et stort, åpent område med bebyggelse langs Sinsenveien og noen gartnerier, samt bygninger for ''Norma Projektilfabrik'' ved Lørenveien. Nå ligger en del av [[Lørenbyen]] her, et moderne boligområde med blokker rundt et åpent friområde, kalt Peer Gynt skulpturpark på grunn av alle skulpturene med Peer Gynt-motiver.
+'''Løren leir''', [[Lørenveien]] 42, tidligere militærleir mellom Lørenveien, [[Ring 3]] (Store Ringvei, tidligere [[Ulvenveien]]), [[Sinsenveien]] og [[Peter Møllers vei]]. På dette nesten 52 000 m<sup>2</sup> store området var det før krigen et stort, åpent område med bebyggelse langs Sinsenveien og noen gartnerier, samt bygninger for ''Norma Projektilfabrik'' ved Lørenveien. Nå ligger en del av [[Lørenbyen]] her, et moderne boligområde med blokker rundt et åpent friområde, kalt Peer Gynt skulpturpark på grunn av alle skulpturene med Peer Gynt-motiver.
-Her ble Norma Projektilfabrik A/S anlagt i 1912. Prosjektilfabrikken var oppkalt etter Vincenzo Bellinis opera «Norma» fra 1831; en av fabrikkens grunnleggere var operaentusiast. Den produserte alle slags mantlede geværprosjektiler og ladd ammunisjon. Fabrikken hadde kontrakt med Forsvaret fra 1916. I juni 1941 ble den rekvirert av tyskerne og deretter utvidet, slik at den under krigen ble hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og lettere våpen i Norge. Anlegget bestod av den gamle prosjektilfabrikkens toetasjes murbygning og de bygningene tyskerne oppførte. Dette omfattet en mannskapsbrakke for 90 mann, to for 60 mann, en kontorbrakke, fire verkstedhaller, to lagerhaller to kjøretøygarasjer og en spisebrakke. Kanonhallen, som er bevart, ble tegnet av tyske arkitekter i Berlin og bygd av sovjetiske krigsfanger under elendige forhold. De tilhørte en såkalt ''Aussenkommando'' fra ''Stalag 303'', men hvor mange de var, og hvor i leiren de bodde, er ikke kjent. Kanonhallen var hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og tyngre våpen, som store kanonløp. Rundt leiren var det gravd ned landminer. Også i [[Skar leir]] i [[Maridalen]] var det et kanonverksted. Slike store, tyske verkstedhaller fra den annen verdenskrig er sjeldne både i Norge og i resten av Europa.
+Her ble Norma Projektilfabrik A/S anlagt i 1912. Prosjektilfabrikken var oppkalt etter Vincenzo Bellinis opera «Norma» fra 1831; en av fabrikkens grunnleggere var operaentusiast. Den produserte alle slags mantlede geværprosjektiler og ladd ammunisjon. Fabrikken hadde kontrakt med Forsvaret fra 1916.
+I juni 1941 ble den rekvirert av tyskerne og deretter utvidet, slik at den under krigen ble hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og lettere våpen i Norge. Anlegget bestod av den gamle prosjektilfabrikkens toetasjes murbygning og de bygningene tyskerne oppførte. Dette omfattet en mannskapsbrakke for 90 mann, to for 60 mann, en kontorbrakke, fire verkstedhaller, to lagerhaller to kjøretøygarasjer og en spisebrakke. Kanonhallen, som er bevart, ble tegnet av tyske arkitekter i Berlin og bygd av sovjetiske krigsfanger under elendige forhold. De tilhørte en såkalt ''Aussenkommando'' fra ''Stalag 303'', men hvor mange de var, og hvor i leiren de bodde, er ikke kjent. Kanonhallen var hovedverksted for tyskernes produksjon og vedlikehold av artilleri og tyngre våpen, som store kanonløp. Rundt leiren var det gravd ned landminer. Også i [[Skar leir]] i [[Maridalen]] var det et kanonverksted. Slike store, tyske verkstedhaller fra den annen verdenskrig er sjeldne både i Norge og i resten av Europa.
 I juni 1945 var mannskaper fra Milorg forlagt i leiren, senere ble hele anlegget overtatt av det norske forsvaret som verksted og leir for Hærens våpentekniske korps. I juni 1946 ble to av brakkene, brakke 11 og brakke 17, henholdsvis en mannskapsbrakke og en kjøkken- og spisebrakke, istandsatt av Hærens tekniske ingeniørstab. Samme høst ble tre brakker frigitt og solgt: en av mannskapsbrakkene, en fangebrakke og spisebrakken, som lå på to tilstøtende eiendommer, blant annet ved [[Jordan|Jordans tannbørstefabrikk]] ved [[Ulvenveien]]. Fra 1970 ble leiren brukt av Hærens Forsyningskommando (HFK), som til slutten av 1990-årene drev laboratorier og tekstil- og næringsmiddelavdeling her. I 1996 vedtok Stortinget å flytte HFK til Kolsås, og i 2001 ble den siste militære virksomheten flyttet ut.