Forskjell mellom versjoner av «Dælenenga gård»
(Created page with "Dælenengen, tidligere også kalt Delen, gnr. 82, tilhørte i middelalderen Mariakirkens prost. Navnet er avledet av norrønt D$lin, sammensatt av dalr, dal og vin, naturlig e...") |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Dælenengen, tidligere også kalt Delen, gnr. 82 | + | '''Dælenenga''', ''Dælenengen,'' tidligere også kalt ''Delen,'' gård med gnr. 82. Den tilhørte i middelalderen [[Mariakirken]]<nowiki/>s prost. Navnet er avledet av norrønt ''Dǫlin'', sammensatt av ''dalr'', dal og ''vin'', naturlig eng. Gården nevnes ikke i eldre lensregnskaper, men 1658 står Carsten Madssøn Mechlenburg som eier. Gården ble etter hvert oppstykket i mange deler; i matriklene fra 1723 nevnes fire gårder: |
| − | 1. Madam Lachmanns part, senere kalt Lakkergården, Lakkegata 58. Innlemmet i byen 1859. | + | 1. ''Madam Lachmanns part'', senere kalt ''Lakkergården'', [[Lakkegata]] 58. Innlemmet i byen 1859. |
| − | 2. Nedre Dælenenga. Hovedbølet Sofienberg, Trondheimsveien 46, | + | 2. ''Nedre Dælenenga''. Hovedbølet [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg]], [[Trondheimsveien]] 46, var 1838 eid av kjøpmann Rosenberg, andre parter av familien Schou. [[Marienborg]] lå på østsiden av Trondheimsveien. |
| − | 3. Mellom Dælenenga. Den østre delen er kalt Rodeløkka eller Vågeby etter de to siste eierne, stiftprost Rode og bøssemaker Hans Olsen fra Vågå. Sistnevnte utparsellerte området fra ca. 1860 av. Deretter kjøpte han den vestre delen av Mellom Dælenenga samt en del av Øvre Dælenenga og utparsellerte også dette (Langgata og Fjellgata). Hovedbølet (stiftprost Rodes løkkehus) lå | + | 3. ''Mellom Dælenenga''. Den østre delen er kalt [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] eller [[Vågeby]] etter de to siste eierne, stiftprost Rode og bøssemaker Hans Olsen fra Vågå. Sistnevnte utparsellerte området fra ca. 1860 av. Deretter kjøpte han den vestre delen av Mellom Dælenenga samt en del av Øvre Dælenenga og utparsellerte også dette ([[Langgata]] og [[Fjellgata]]). Hovedbølet (stiftprost Frederik Rodes løkkehus) lå i Langgata 30. Han eide området fra 1854 til 1859. Huset er fra 1700-tallet, men ble flyttet til Tromsøgata 7 rundt 1855. I 1985 blei det flyttet til en nåværende plasseringen og gitt en oppbygd ark. |
| − | 4. Øvre Dælenenga var allerede ca. 1800 delt i to parter, en nedre, kalt Sorgenfri, som ca. 1840 eides av professor Keyser, og en øvre, som igjen ble delt i to parter. Den vestre ble slått sammen med Mellom Dælenenga og utparsellert på 1870-tallet. Den østre | + | 4. ''Øvre Dælenenga'' var allerede ca. 1800 delt i to parter, en nedre, kalt [[Sorgenfri (løkke) Rodeløkka|Sorgenfri]], som ca. 1840 eides av professor Keyser, og en øvre, som igjen ble delt i to parter. Den vestre ble slått sammen med Mellom Dælenenga og utparsellert på 1870-tallet. Den østre ble ca. 1840 eid av gartner Hansen. Den fikk navnet [[Rosenhoff (strøk)|Rosenhoff]]. |
| − | + | [[Kategori:Gårder]] | |
| − | + | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | |
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2022 kl. 16:48
Dælenenga, Dælenengen, tidligere også kalt Delen, gård med gnr. 82. Den tilhørte i middelalderen Mariakirkens prost. Navnet er avledet av norrønt Dǫlin, sammensatt av dalr, dal og vin, naturlig eng. Gården nevnes ikke i eldre lensregnskaper, men 1658 står Carsten Madssøn Mechlenburg som eier. Gården ble etter hvert oppstykket i mange deler; i matriklene fra 1723 nevnes fire gårder:
1. Madam Lachmanns part, senere kalt Lakkergården, Lakkegata 58. Innlemmet i byen 1859.
2. Nedre Dælenenga. Hovedbølet Sofienberg, Trondheimsveien 46, var 1838 eid av kjøpmann Rosenberg, andre parter av familien Schou. Marienborg lå på østsiden av Trondheimsveien.
3. Mellom Dælenenga. Den østre delen er kalt Rodeløkka eller Vågeby etter de to siste eierne, stiftprost Rode og bøssemaker Hans Olsen fra Vågå. Sistnevnte utparsellerte området fra ca. 1860 av. Deretter kjøpte han den vestre delen av Mellom Dælenenga samt en del av Øvre Dælenenga og utparsellerte også dette (Langgata og Fjellgata). Hovedbølet (stiftprost Frederik Rodes løkkehus) lå i Langgata 30. Han eide området fra 1854 til 1859. Huset er fra 1700-tallet, men ble flyttet til Tromsøgata 7 rundt 1855. I 1985 blei det flyttet til en nåværende plasseringen og gitt en oppbygd ark.
4. Øvre Dælenenga var allerede ca. 1800 delt i to parter, en nedre, kalt Sorgenfri, som ca. 1840 eides av professor Keyser, og en øvre, som igjen ble delt i to parter. Den vestre ble slått sammen med Mellom Dælenenga og utparsellert på 1870-tallet. Den østre ble ca. 1840 eid av gartner Hansen. Den fikk navnet Rosenhoff.