Forskjell mellom versjoner av «Lakkegata skole»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartLinje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Lakkegata skole''', [[Lakkegata]] 79, barneskole (1–7), oppført 1902 (ark. Henrik Nissen). Skolen ligger i bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] like ved [[Botanisk hage og museum|Botanisk hage]] og ble reist på tomten til [[Tøien Kirkegaard]] (nedlagt 1899). Skoleanlegget omfattet også ''Sarsgaten skole'' ''for ånds- og kroppssvake barn'' (senere kalt ''Tøyenhagen skole''); disse lokalene ble fra 1976 disponert av [[Forsøksgymnaset i Oslo|Forsøksgymnaset]], som flyttet hit etter at [[Hammersborg skole]] ble revet. En av initiativtagerne til Forsøksgymnaset var pedagogen Mosse Jørgensen (1921–2009), og plassen foran skolen fikk 2011 navnet [[Mosse Jørgensens plass]]. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1913 (1851 elever). I skoleåret | + | '''Lakkegata skole''', [[Lakkegata]] 79, barneskole (1–7), oppført 1902 (ark. Henrik Nissen). Skolen ligger i bydel [[Grünerløkka (bydel)|Grünerløkka]] like ved [[Botanisk hage og museum|Botanisk hage]] og ble reist på tomten til [[Tøien Kirkegaard]] (nedlagt 1899). Skoleanlegget omfattet også ''Sarsgaten skole'' ''for ånds- og kroppssvake barn'' (senere kalt ''Tøyenhagen skole''); disse lokalene ble fra 1976 disponert av [[Forsøksgymnaset i Oslo|Forsøksgymnaset]], som flyttet hit etter at [[Hammersborg skole]] ble revet. En av initiativtagerne til Forsøksgymnaset var pedagogen Mosse Jørgensen (1921–2009), og plassen foran skolen fikk 2011 navnet [[Mosse Jørgensens plass]]. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1913 (1851 elever). I skoleåret 2022/23 hadde skolen 447 elever. Skolen har både mottaks- og alfabetiseringsgrupper. Lakkegata Skoles Musikkorps ble stiftet i 1920. |
Begge skolene ble rekvirert og brukt som kaserner av tyskerne under krigen. De oppførte også flere garasjer i skolegårdene. | Begge skolene ble rekvirert og brukt som kaserner av tyskerne under krigen. De oppførte også flere garasjer i skolegårdene. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Her lå også ''Oslo kommunale kjøkken'' (Slurpen) med inngang også fra [[Sars’ gate|Sarsgata]]. Her var det 12 store kjeler, dampopphetede autoklaver på 800 liter hver. Maten som ble laget her under krigen var forskjellige slag grønnsaksuppe, grøt, klippfisklapskaus og en sjelden gang hvallapskaus. Prisen var 40 øre for en liter i et medbrakt spann. I tillegg til utsalgsstedet her, var det også utsalgssteder i [[Skjoldgaten|Skjoldgata]] 2 (Samvirkelaget), [[Enebakkveien]] 15 (Frelsesarmeen), [[Lilleborggata]] 5 (Samvirkelaget) og i [[Christian Krohgs gate]] 34 (Mannsherberget) der det også var servering. Hit ble det levert 1100 porsjoner daglig. Alt i alt ble det i 1943 laget 4500 middagsporsjoner per dag. i tillegg ble det laget råkostfrokost bestående av kålrot og gulrøtter til skolebespisningen. Skolebarna fikk også tran, hvis det var å oppdrive | Her lå også ''Oslo kommunale kjøkken'' (Slurpen) med inngang også fra [[Sars’ gate|Sarsgata]]. Her var det 12 store kjeler, dampopphetede autoklaver på 800 liter hver. Maten som ble laget her under krigen var forskjellige slag grønnsaksuppe, grøt, klippfisklapskaus og en sjelden gang hvallapskaus. Prisen var 40 øre for en liter i et medbrakt spann. I tillegg til utsalgsstedet her, var det også utsalgssteder i [[Skjoldgaten|Skjoldgata]] 2 (Samvirkelaget), [[Enebakkveien]] 15 (Frelsesarmeen), [[Lilleborggata]] 5 (Samvirkelaget) og i [[Christian Krohgs gate]] 34 (Mannsherberget) der det også var servering. Hit ble det levert 1100 porsjoner daglig. Alt i alt ble det i 1943 laget 4500 middagsporsjoner per dag. i tillegg ble det laget råkostfrokost bestående av kålrot og gulrøtter til skolebespisningen. Skolebarna fikk også tran, hvis det var å oppdrive | ||
− | Lakkegata skole hadde lenge for liten skolegård i forhold til elevantallet, men i 2018 ble [[Mosse Jørgensens plass]] gjort om til en del av skolens uteområde, og i 2019 ble ''Lakkegata aktivitetspark'' med en stor betongskatebane, klatrevegger, balansestativ og karuseller samt mange sittemuligheter åpnet sør for den gamle ''Sarsgata skole'', landskapsarkitekt var Asplan Viak. | + | Lakkegata skole hadde lenge for liten skolegård i forhold til elevantallet, men i 2018 ble [[Mosse Jørgensens plass]] gjort om til en del av skolens uteområde, og i 2019 ble ''Lakkegata aktivitetspark'' med en stor betongskatebane, klatrevegger, balansestativ og karuseller samt mange sittemuligheter åpnet sør for den gamle ''Sarsgata skole'', landskapsarkitekt var Asplan Viak. Lakkegatas skolehage er anlagt mellom skolen og Slurpen, der det dyrkes ulike urter og grønnsaker skolen bruker i opplæringen. |
''Bilde'', se [[Lakkegata]]. | ''Bilde'', se [[Lakkegata]]. |
Nåværende revisjon fra 15. nov. 2023 kl. 11:07
Lakkegata skole, Lakkegata 79, barneskole (1–7), oppført 1902 (ark. Henrik Nissen). Skolen ligger i bydel Grünerløkka like ved Botanisk hage og ble reist på tomten til Tøien Kirkegaard (nedlagt 1899). Skoleanlegget omfattet også Sarsgaten skole for ånds- og kroppssvake barn (senere kalt Tøyenhagen skole); disse lokalene ble fra 1976 disponert av Forsøksgymnaset, som flyttet hit etter at Hammersborg skole ble revet. En av initiativtagerne til Forsøksgymnaset var pedagogen Mosse Jørgensen (1921–2009), og plassen foran skolen fikk 2011 navnet Mosse Jørgensens plass. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1913 (1851 elever). I skoleåret 2022/23 hadde skolen 447 elever. Skolen har både mottaks- og alfabetiseringsgrupper. Lakkegata Skoles Musikkorps ble stiftet i 1920.
Begge skolene ble rekvirert og brukt som kaserner av tyskerne under krigen. De oppførte også flere garasjer i skolegårdene.
Lakkegata skole ble rekvirert 11. april 1940 og brukt som kaserne gjennom hele krigen. Etter frigjøringen ble den brukt av norske militære som gjennomgangssted for forskjellige avdelinger. I august 1946 var ennå ikke alle klasserommene satt i skikkelig stand, men så vidt mange var klare, at skolen igjen kunne ta bygningen i bruk.
Sarsgata skole ble rekvirert av Arbeidstjenesten 1. mars 1942 og beholdt frem til frigjøringen. Da ble den overtatt av Røde Kors og brukt til innkvartering av frigitte fanger. Den ble endelig frigitt i begynnelsen av november 1945.
Her lå også Oslo kommunale kjøkken (Slurpen) med inngang også fra Sarsgata. Her var det 12 store kjeler, dampopphetede autoklaver på 800 liter hver. Maten som ble laget her under krigen var forskjellige slag grønnsaksuppe, grøt, klippfisklapskaus og en sjelden gang hvallapskaus. Prisen var 40 øre for en liter i et medbrakt spann. I tillegg til utsalgsstedet her, var det også utsalgssteder i Skjoldgata 2 (Samvirkelaget), Enebakkveien 15 (Frelsesarmeen), Lilleborggata 5 (Samvirkelaget) og i Christian Krohgs gate 34 (Mannsherberget) der det også var servering. Hit ble det levert 1100 porsjoner daglig. Alt i alt ble det i 1943 laget 4500 middagsporsjoner per dag. i tillegg ble det laget råkostfrokost bestående av kålrot og gulrøtter til skolebespisningen. Skolebarna fikk også tran, hvis det var å oppdrive
Lakkegata skole hadde lenge for liten skolegård i forhold til elevantallet, men i 2018 ble Mosse Jørgensens plass gjort om til en del av skolens uteområde, og i 2019 ble Lakkegata aktivitetspark med en stor betongskatebane, klatrevegger, balansestativ og karuseller samt mange sittemuligheter åpnet sør for den gamle Sarsgata skole, landskapsarkitekt var Asplan Viak. Lakkegatas skolehage er anlagt mellom skolen og Slurpen, der det dyrkes ulike urter og grønnsaker skolen bruker i opplæringen.
Bilde, se Lakkegata.