Forskjell mellom versjoner av «Nordmarksgodset»
(rådmann) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Nordmarksgodset''', gnr. 67, stor eiendom som omfatter skogområdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]] | + | '''Nordmarksgodset''', gnr. 67, stor eiendom som omfatter skogområdene øst for [[Sørkedalen]] og vest for [[Lillomarka]]. Eiendommen er formelt sett bare én del av [[Nordmarka]]; den andre delen, skogene i Sørkedalen, har egne matrikkelnummer. Etter reformasjonen var alle disse eiendommene krongods, men på grunn av kronens stadige pengemangel ble eiendommene etter hvert dels pantsatt, dels solgt til private. Gårdene og skogene i Sørkedalen ble i annen halvdel av 1600-tallet samlet av [[rådmann]] Morten Lauritzen (Ugle) (død 1665) og hans svigersønn, rådmann Peder Leuch (ca. 1636–1693). Kjernen i dette eiendomskomplekset var [[Bogstad gård]]. |
Lenger øst lå opprinnelig seks atskilte skogseiendommer: [[Hakkloa]], [[Gåslungen]], [[Liggeren]] med Haugseter, [[Fyllingen]], [[Sandungen]] og [[Blankvannsbråten]]. Navnene Abbedskog, [[Kamphaug]] og Løren skog har også vært brukt om mindre skogstykker i dette området. I 1648–49 makeskiftet kronen skogen (med unntak av Blankvannsbråten, som først ble lagt inn under Nordmarksgodset i 1744) med landkommissarius Johan Garmann (1610–73). Hans enke Margrethe solgte eiendommene i 1700 til kommerseråd Gjord Andersen (1651–1720). Etter hans død kjøpte Peder Grøn skogen, og den ble omtalt som «Grøns store skog». Han solgte med en gang halve skogen til kjøpmann Jens Hiort og resten til kjøpmann Christian Ancher (1711–65) i 1739. | Lenger øst lå opprinnelig seks atskilte skogseiendommer: [[Hakkloa]], [[Gåslungen]], [[Liggeren]] med Haugseter, [[Fyllingen]], [[Sandungen]] og [[Blankvannsbråten]]. Navnene Abbedskog, [[Kamphaug]] og Løren skog har også vært brukt om mindre skogstykker i dette området. I 1648–49 makeskiftet kronen skogen (med unntak av Blankvannsbråten, som først ble lagt inn under Nordmarksgodset i 1744) med landkommissarius Johan Garmann (1610–73). Hans enke Margrethe solgte eiendommene i 1700 til kommerseråd Gjord Andersen (1651–1720). Etter hans død kjøpte Peder Grøn skogen, og den ble omtalt som «Grøns store skog». Han solgte med en gang halve skogen til kjøpmann Jens Hiort og resten til kjøpmann Christian Ancher (1711–65) i 1739. | ||
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 08:32
Nordmarksgodset, gnr. 67, stor eiendom som omfatter skogområdene øst for Sørkedalen og vest for Lillomarka. Eiendommen er formelt sett bare én del av Nordmarka; den andre delen, skogene i Sørkedalen, har egne matrikkelnummer. Etter reformasjonen var alle disse eiendommene krongods, men på grunn av kronens stadige pengemangel ble eiendommene etter hvert dels pantsatt, dels solgt til private. Gårdene og skogene i Sørkedalen ble i annen halvdel av 1600-tallet samlet av rådmann Morten Lauritzen (Ugle) (død 1665) og hans svigersønn, rådmann Peder Leuch (ca. 1636–1693). Kjernen i dette eiendomskomplekset var Bogstad gård.
Lenger øst lå opprinnelig seks atskilte skogseiendommer: Hakkloa, Gåslungen, Liggeren med Haugseter, Fyllingen, Sandungen og Blankvannsbråten. Navnene Abbedskog, Kamphaug og Løren skog har også vært brukt om mindre skogstykker i dette området. I 1648–49 makeskiftet kronen skogen (med unntak av Blankvannsbråten, som først ble lagt inn under Nordmarksgodset i 1744) med landkommissarius Johan Garmann (1610–73). Hans enke Margrethe solgte eiendommene i 1700 til kommerseråd Gjord Andersen (1651–1720). Etter hans død kjøpte Peder Grøn skogen, og den ble omtalt som «Grøns store skog». Han solgte med en gang halve skogen til kjøpmann Jens Hiort og resten til kjøpmann Christian Ancher (1711–65) i 1739.
Dennes sønn Peder Anker (1749–1824) samlet Nordmarksgodset på én hånd. I 1773 overtok han Bogstad med tilhørende skoger og gårder fra broren Bernt Anker (1746–1805), som var gift med enken etter den siste Leuch på Bogstad. 1799 kjøpte han faren Christian Ankers del av Nordmarksgodset, og den siste delen, eid av Jens Hiort, kjøpte han i 1804. Etter Peder Ankers død gikk hele eiendommen i arv til hans svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840). Ved skiftet etter dennes enke (1854) tilfalt Nordmarksgodset (dvs. skogeiendommene og Vækerø gård) den nest eldste sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg (1811–97) på Bærums Verk, mens den yngste sønnen Herman (1818–88) fikk Bogstad gård med en del jord og skog (den eldste sønnen, grev Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93), arvet Jarlsberg hovedgård).
Harald Wedel Jarlsbergs svigersønn, statsminister Carl Otto Løvenskiold (1839–1916), som hadde bodd på Vækerø fra 1880-årene av, overtok Nordmarksgodset fra sine medarvinger i 1905, og hans etterslekt sitter fortsatt som eiere.