Forskjell mellom versjoner av «Oslo bispedømme»

 
(4 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Oslo bispedømme,''' [[St. Halvards plass]] 3, til 1919 Christiania stift, omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner. Bispedømmet omfatter i alt 73 sogn fordelt på sju prostier: [[Domprostiet|Oslo domprosti]], [[Vestre Aker prosti]], [[Østre Aker prosti]], [[Søndre Aker prosti|Søndre Aker]] (tidl. Nordstrand) prosti, [[Nordre Aker prosti]], pluss  Asker prosti, Bærum prosti samt Døveprostiet (som gjelder hele landet).
+
'''Oslo bispedømme,''' [[St. Halvards plass]] 3, (til 1919 Christiania stift) omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner. Bispedømmet omfatter i alt 59 sokn (hvorav 39 i Oslo) fordelt på 7 prostier: [[Domprostiet|Oslo domprosti]], [[Vestre Aker prosti]], [[Østre Aker prosti]], [[Søndre Aker prosti|Søndre Aker]] (tidl. Nordstrand) prosti, [[Nordre Aker prosti]], pluss  Bærum prosti og Asker prosti. Døveprostiet og Feltprestkorpset (som gjelder hele landet) hører også til Oslo bispedømme.
  
 
Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskopen og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømmet (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet.
 
Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskopen og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømmet (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet.
Linje 198: Linje 198:
 
|Ole Christian Mælen Kvarme
 
|Ole Christian Mælen Kvarme
 
|-
 
|-
|2017–
+
|2017–24
 
|Kari Veiteberg
 
|Kari Veiteberg
 +
|-
 +
|2025–
 +
|Sunniva Gylver
 
|}
 
|}
 
[[Kategori:Den norske kirke]]
 
[[Kategori:Den norske kirke]]

Nåværende revisjon fra 6. des. 2024 kl. 11:23

Oslo bispedømme, St. Halvards plass 3, (til 1919 Christiania stift) omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner. Bispedømmet omfatter i alt 59 sokn (hvorav 39 i Oslo) fordelt på 7 prostier: Oslo domprosti, Vestre Aker prosti, Østre Aker prosti, Søndre Aker (tidl. Nordstrand) prosti, Nordre Aker prosti, pluss Bærum prosti og Asker prosti. Døveprostiet og Feltprestkorpset (som gjelder hele landet) hører også til Oslo bispedømme.

Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskopen og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømmet (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet.

Ved valget av de sju leke medlemmene i 2015 og i 2019 kunne kirkemedlemmene velge mellom to lister, Nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes liste.

Historikk. Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969).

Biskoper i Oslo, se tabellen. Se også artikler om den gamle og den nye Bispegården.

BISKOPER I OSLO BISPEDØMME

ca. 1049 Asgaut
Torolv
Aslak
Geirard
ca. 1125 Koll Torkilsson
Peter
–1157 Vilhelm
1161–70 Torstein
1170–90 Helge
1190–1225 Nikolas Arnesson
1226–44 Orm
1247–48 Torkil
1248–66 Håkon
1267–87 Andres
1288–1303 Øyvind
1304–22 Helge
1322–51 Salomon Toraldesson
1352 Gyrd Aslesson
1352–58 Sigfrid Hennekesson (?)
1359–70 Hallvard Bjarnesson
1372–85 Jon
1386–1407 Øystein Aslaksson
1407 Aslak Harniktsson Bolt
1407–20 Jakob Knutsson
1420–52 Jens Jakobsson
1453–83 Gunnar Tjostulvsson Holk
1483–88 Nils Audunsson Kalib
1489–1505 Herlaug Vigleiksson Korning
1505–06 Torkil Jensson
1506–21 Anders Mus
1521–24 Hans Mule
1525–45 Hans Ræv
1545–48 Anders Madssøn
1548–80 Frants Claussøn Berg
1580–1600 Jens Nilssøn
1601–07 Anders Bendssøn Dal
1607–17 Niels Claussøn Senning
1617–39 Niels Simonssøn Glostrup
1639–46 Oluf Boesen
1646–64 Henning Eggertssøn Stockfleth
1664–99 Hans Rosing
1700–12 Hans Munch
1713–30 Bartholomæus Deichman
1730–38 Peder Hersleb
1738–58 Niels Dorph
1758–72 Frederik Nannestad
1773–1804 Christen Schmidt
1805–22 Fredrik Julius Bech
1823–45 Christian Sørenssen
1846–74 Jens Lauritz Arup
1875–93 Carl Peter Parelius Essendrop
1893–96 Fredrik Wilhelm Klumpp Bugge
1896–1912 Anton Christian Bang
1912–22 Jens Frølich Tandberg
1922–37 Johan Peter Lunde
1937–51 Eivind Berggrav
1951–68 Johannes Smemo
1968–72 Fridtjov Søiland Birkeli
1972–77 Kaare Støylen
1977–98 Andreas Aarflot
1998–2005 Gunnar Stålsett
2005–17 Ole Christian Mælen Kvarme
2017–24 Kari Veiteberg
2025– Sunniva Gylver