Forskjell mellom versjoner av «Gjøvikbanen»
m |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Gjø<nowiki/>vikbanen,''' jernbane fra Oslo til Gjøvik, i den første tiden også kalt Nordbanen. Den ble åpnet 1900 fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til Røykenvik, da arbeidene med | + | [[Fil:NSB type 26c Gjøvikbanen.jpg|miniatyr|601x601pk|Norges Statsbaner type 26c damplokomotiv på Gjøvikbanen. Foto: Wilse, Anders Beer / Oslo Museum]] |
| + | '''Gjø<nowiki/>vikbanen,''' [[Jernbaner|jernbane]] fra Oslo til Gjøvik, i den første tiden også kalt Nordbanen. Den ble åpnet 1900 fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til Røykenvik, da arbeidene med [[Etterstad (strøk)|Etterstad<nowiki/>skjæringen]] ennå ikke var ferdige. De to første årene var derfor [[Grefsen stasjon|Grefsen]] Gjøvikbanens endestasjon med trikkeforbindelse til sentrum, inntil innføringen til [[Østbanestasjonen]] var ferdig. 1900 åpnet også godsforbindelsen Grefsen–[[Alnabru stasjon|Alnabru]] (Alnabanen), som var ment som første etappe av en ennå ikke realisert nordre ringbane Alnabru–Grefsen–[[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]–[[Bestun stasjon|Bestun]]. Strekningen mellom [[Østbanestasjonen|Østbanen]] og Grefsen og forlengelsen av banen fra Jaren til Gjøvik ble innviet i 1902, det ble også sidesporet fra Reinsvoll til Skreia (Skreiabanen). Banen ble elektrifisert til Jaren 1961, til Gjøvik 1963. Dobbelstspor [[Østbanestasjonen|Oslo Ø]]–[[Tøyen stasjon|Tøyen]] 1961; videre til Grefsen året etter. Stasjoner og stoppesteder innenbys: [[Tøyen stasjon|Tøyen]] (opprettet 1904 som Tøien, Tøyen fra 1921), [[Grefsen stasjon|Grefsen]] (opprettet 1900), [[Nydalen stasjon|Nydalen]] (1947), [[Kjelsås stasjon|Kjelsås]] (opprettet 1900 som Kjelsaas, Kjelsås fra 1921), [[Sandermosen]] (1909), [[Snippen stasjon|Snippen]] (1945) og [[Movatn]] (1927). | ||
| − | Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt, og fra 2006 overtok selskapet NSB Anbud AS all trafikk på banen. 1. januar 2008 skiftet selskapet navn til NSB Gjøvikbanen AS | + | Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt, og fra 2006 overtok selskapet ''NSB Anbud AS'' all trafikk på banen. 1. januar 2008 skiftet selskapet navn til ''NSB Gjøvikbanen AS'', nå [[Vygruppen|Vy Gjøvikbanen]] Ni motorvognsett av type 69 ble ombygd for bruk i alle tog på banen, slik at det i dag ikke lenger er noe skille mellom lokal- og mellomdistansetog. Konkurranseutsettingen gav et nytt og forbedret ruteopplegg med tog til Hakadal, Jaren og Gjøvik hver 2. time, slik at det ble en fast frekvens på 40 minutter ut fra Oslo. Men etter nedleggelse av en rekke mindre stasjoner, bl.a. Stryken, har banen mistet sin posisjon som «turtog» for turgåere, syklister og skiløpere. Mellom Grefsen og Roa kjører også Bergensbanens godstog. Alle personførende tog til og fra Bergen gikk tidligere på Gjøvikbanen, men fra 1980-årene ble disse togene gradvis flyttet til å gå over Drammen. |
| + | [[Kategori:Jernbane]] | ||
| + | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] | ||
| + | [[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. mai 2021 kl. 17:32
Gjøvikbanen, jernbane fra Oslo til Gjøvik, i den første tiden også kalt Nordbanen. Den ble åpnet 1900 fra Grefsen til Røykenvik, da arbeidene med Etterstadskjæringen ennå ikke var ferdige. De to første årene var derfor Grefsen Gjøvikbanens endestasjon med trikkeforbindelse til sentrum, inntil innføringen til Østbanestasjonen var ferdig. 1900 åpnet også godsforbindelsen Grefsen–Alnabru (Alnabanen), som var ment som første etappe av en ennå ikke realisert nordre ringbane Alnabru–Grefsen–Majorstuen–Bestun. Strekningen mellom Østbanen og Grefsen og forlengelsen av banen fra Jaren til Gjøvik ble innviet i 1902, det ble også sidesporet fra Reinsvoll til Skreia (Skreiabanen). Banen ble elektrifisert til Jaren 1961, til Gjøvik 1963. Dobbelstspor Oslo Ø–Tøyen 1961; videre til Grefsen året etter. Stasjoner og stoppesteder innenbys: Tøyen (opprettet 1904 som Tøien, Tøyen fra 1921), Grefsen (opprettet 1900), Nydalen (1947), Kjelsås (opprettet 1900 som Kjelsaas, Kjelsås fra 1921), Sandermosen (1909), Snippen (1945) og Movatn (1927).
Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt, og fra 2006 overtok selskapet NSB Anbud AS all trafikk på banen. 1. januar 2008 skiftet selskapet navn til NSB Gjøvikbanen AS, nå Vy Gjøvikbanen Ni motorvognsett av type 69 ble ombygd for bruk i alle tog på banen, slik at det i dag ikke lenger er noe skille mellom lokal- og mellomdistansetog. Konkurranseutsettingen gav et nytt og forbedret ruteopplegg med tog til Hakadal, Jaren og Gjøvik hver 2. time, slik at det ble en fast frekvens på 40 minutter ut fra Oslo. Men etter nedleggelse av en rekke mindre stasjoner, bl.a. Stryken, har banen mistet sin posisjon som «turtog» for turgåere, syklister og skiløpere. Mellom Grefsen og Roa kjører også Bergensbanens godstog. Alle personførende tog til og fra Bergen gikk tidligere på Gjøvikbanen, men fra 1980-årene ble disse togene gradvis flyttet til å gå over Drammen.