Forskjell mellom versjoner av «Sagveien»
| (11 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Sagveien 8 Sagene.JPG|miniatyr|''Arbeiderboligen «Brenna», Sagveien 8. Foto Helge Høifødt.ble fremdeles''|500x500pk]] | ||
| + | [[Fil:Blått skilt for Brenna.jpg|miniatyr|367x367pk|Blått skilt for Brenna i Sagveien 8 montert av Selskabet for Oslo Byes Vel. ]] | ||
'''Sagveien''', [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], sidevei fra [[Maridalsveien]] til [[Beierbrua]] og tilbake til Maridalsveien. Gammelt veinavn etter sagbruksvirksomheten ved [[Akerselva]]. | '''Sagveien''', [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], sidevei fra [[Maridalsveien]] til [[Beierbrua]] og tilbake til Maridalsveien. Gammelt veinavn etter sagbruksvirksomheten ved [[Akerselva]]. | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
'''4–6.''' [[Grueløkken]]. | '''4–6.''' [[Grueløkken]]. | ||
| − | '''8.''' | + | '''8.''' En treetasjes arbeiderbolig i laftet tømmer oppført 1848 for [[Vøiens Bomuldsspinderi|Nedre Vøien Spinderi]], kalt «Brenna». I utgangspunktet var det 14 leiligheter med ett rom og kjøkken på 20 m²; gården hadde 63 beboere i 1875. To uthus, hvorav det ene ble revet 1938. Gården ble overtatt av Oslo kommune, som lot den forfalle. Den ble kjøpt av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] som rehabiliterte den i 1989 med 12 leiligheter. 11 ble solgt som selveierleiligheter, men en av leilighetene ble fremdeles eid av Oslo Byes Vel; den ble innredet med interiør fra 1920-årene; den ble overdradd til [[Oslo Museum]] ved [[Arbeidermuseet]] som museumsleilighet. Bygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
| − | '''10.''' | + | '''10.''' Lite enetasjes upusset teglsteinshus fra 1847. |
| − | '''12.''' | + | '''12.''' Et enetasjes murhus fra 1856. |
| − | '''16.''' | + | '''16.''' Wingerstuen, oppført før 1837 som enetasjes tømmerhus, senere påbygd. Første eier var Jacob Meyer, solgt til J. C. Grüner 1845. |
| − | '''21.''' | + | '''21.''' Graahs spinneri, oppført 1860, tegnet av Oluf N. Roll, som regnes som landets første industriarkitekt. Se [[Vøiens Bomuldsspinderi]]. |
| + | [[Fil:Hjula Væveri blått skilt .jpg|miniatyr|368x368pk|Blått skilt for Hjula Væveri montert i Sagveien 23. ]] | ||
| + | '''23.''' [[Hjula Væverier]]. Selskabet for [[Oslo Byes Vel]] har montert et blått skilt for Hjula Væveri på denne adressen. | ||
| − | ''' | + | '''24.''' Den tidligere adressen murvillaen her reist 1872 for fabrikkbestyrer, senere fabrikkeier Joh. Lohrbauer. I forbindelse med ombygging til leiligheter ble adressen endret til [[Våghalsen (gate)|Våghalsen]] 17/19. |
| − | ''' | + | '''26.''' Trehus oppført i én etasje 1851, påbygd med nok en etasje 1870. I mange år var det her kolonialforretning i første etasje. |
| − | ''' | + | '''28.''' Oppført 1870, apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Fra 2013 holder [[Arbeidermuseet]] til i bygningen. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 25. sep. 2023 kl. 15:37
Sagveien, Sagene, bydel Sagene, sidevei fra Maridalsveien til Beierbrua og tilbake til Maridalsveien. Gammelt veinavn etter sagbruksvirksomheten ved Akerselva.
Bygninger m.m.:
4–6. Grueløkken.
8. En treetasjes arbeiderbolig i laftet tømmer oppført 1848 for Nedre Vøien Spinderi, kalt «Brenna». I utgangspunktet var det 14 leiligheter med ett rom og kjøkken på 20 m²; gården hadde 63 beboere i 1875. To uthus, hvorav det ene ble revet 1938. Gården ble overtatt av Oslo kommune, som lot den forfalle. Den ble kjøpt av Oslo Byes Vel som rehabiliterte den i 1989 med 12 leiligheter. 11 ble solgt som selveierleiligheter, men en av leilighetene ble fremdeles eid av Oslo Byes Vel; den ble innredet med interiør fra 1920-årene; den ble overdradd til Oslo Museum ved Arbeidermuseet som museumsleilighet. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
10. Lite enetasjes upusset teglsteinshus fra 1847.
12. Et enetasjes murhus fra 1856.
16. Wingerstuen, oppført før 1837 som enetasjes tømmerhus, senere påbygd. Første eier var Jacob Meyer, solgt til J. C. Grüner 1845.
21. Graahs spinneri, oppført 1860, tegnet av Oluf N. Roll, som regnes som landets første industriarkitekt. Se Vøiens Bomuldsspinderi.
23. Hjula Væverier. Selskabet for Oslo Byes Vel har montert et blått skilt for Hjula Væveri på denne adressen.
24. Den tidligere adressen murvillaen her reist 1872 for fabrikkbestyrer, senere fabrikkeier Joh. Lohrbauer. I forbindelse med ombygging til leiligheter ble adressen endret til Våghalsen 17/19.
26. Trehus oppført i én etasje 1851, påbygd med nok en etasje 1870. I mange år var det her kolonialforretning i første etasje.
28. Oppført 1870, apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Fra 2013 holder Arbeidermuseet til i bygningen.