Forskjell mellom versjoner av «Observatoriegata»
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Observatoriegata''', [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], fra [[Drammensveien]] til [[Ruseløkkveien]]. Oppkalt 1864 etter det astronomiske observatorium. – Nederste del av gaten ble i første halvdel av 1880-årene utparsellert av generalkonsul Crowes eiendom. Det ble her oppført en rekke leiegårder i tre etasjer, de fleste etter arkitekt N. S. D. Eckhoffs tegninger. | + | '''Observatoriegata''', [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]], fra [[Drammensveien]] til [[Ruseløkkveien]]. Oppkalt 1864 etter det astronomiske [[Observatoriet|observatorium]]. – Nederste del av gaten ble i første halvdel av 1880-årene utparsellert av generalkonsul Crowes eiendom. Det ble her oppført en rekke leiegårder i tre etasjer, de fleste etter arkitekt N. S. D. Eckhoffs tegninger. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''1.''' [[Observatoriet]]. | '''1.''' [[Observatoriet]]. | ||
| − | '''2b.''' En av byens fineste jugendfasader på leiegård bygd 1901–03 (ark. Alf Hurum, som selv bodde i bygningen). Ornamenter i stukk modellert på stedet av R. W. Rasmussen. Denne bygningen var den eneste i kvartalet som ble bevart da resten av kvartalet ble revet til fordel for Ind-eks-huset. I første etasje åpnet restauranten «Studia» i 1923; lokalene ble 1949 overtatt av den elegante restauranten «La Belle Sole»; det er fortsatt bevertningssted her. | + | '''2b.''' En av byens fineste jugendfasader på leiegård bygd 1901–03 (ark. Alf Hurum, som selv bodde i bygningen). Ornamenter i stukk modellert på stedet av R. W. Rasmussen. Denne bygningen var den eneste i kvartalet som ble bevart da resten av kvartalet ble revet til fordel for [[Ind-Eks huset|Ind-eks-huset]]. I første etasje åpnet restauranten «Studia» i 1923; lokalene ble 1949 overtatt av den elegante restauranten «La Belle Sole»; det er fortsatt bevertningssted her. |
| − | ''' | + | '''6'''. [[Ankerhagen]]. En liten park hvor ''Ankerhagen barnehage'' ligger. |
| − | ''' | + | '''9.''' En fireetasjes leiegård ved hjørnet av [[Hansteens gate]]. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske musikklærerinnen Rebekka Goldenheim (f. 1883). Hun ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned i fortauet til minne om henne. |
| − | + | '''11.''' En bygård fra 1884. Hit flyttet familien Undset med de tre døtrene inn høsten 1892, og her døde Ingvald Undset, Sigrid Undsets far, i desember året etter. Fem måneder senere flyttet moren og de tre døtrene til [[Stensgata]] 5. | |
| − | |||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Kategori:Snublesteiner]] | [[Kategori:Snublesteiner]] | ||
Nåværende revisjon fra 16. feb. 2020 kl. 18:56
Observatoriegata, Ruseløkka, bydel Frogner, fra Drammensveien til Ruseløkkveien. Oppkalt 1864 etter det astronomiske observatorium. – Nederste del av gaten ble i første halvdel av 1880-årene utparsellert av generalkonsul Crowes eiendom. Det ble her oppført en rekke leiegårder i tre etasjer, de fleste etter arkitekt N. S. D. Eckhoffs tegninger.
Bygninger m.m.:
1. Observatoriet.
2b. En av byens fineste jugendfasader på leiegård bygd 1901–03 (ark. Alf Hurum, som selv bodde i bygningen). Ornamenter i stukk modellert på stedet av R. W. Rasmussen. Denne bygningen var den eneste i kvartalet som ble bevart da resten av kvartalet ble revet til fordel for Ind-eks-huset. I første etasje åpnet restauranten «Studia» i 1923; lokalene ble 1949 overtatt av den elegante restauranten «La Belle Sole»; det er fortsatt bevertningssted her.
6. Ankerhagen. En liten park hvor Ankerhagen barnehage ligger.
9. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Hansteens gate. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske musikklærerinnen Rebekka Goldenheim (f. 1883). Hun ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. En snublestein er satt ned i fortauet til minne om henne.
11. En bygård fra 1884. Hit flyttet familien Undset med de tre døtrene inn høsten 1892, og her døde Ingvald Undset, Sigrid Undsets far, i desember året etter. Fem måneder senere flyttet moren og de tre døtrene til Stensgata 5.