Forskjell mellom versjoner av «Oslo bispedømme»
| (6 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Oslo bispedømme,''' [[St. Halvards plass]] 3, til 1919 Christiania stift | + | '''Oslo bispedømme,''' [[St. Halvards plass]] 3, (til 1919 Christiania stift) omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner. Bispedømmet omfatter i alt 59 sokn (hvorav 39 i Oslo) fordelt på 7 prostier: [[Domprostiet|Oslo domprosti]], [[Vestre Aker prosti]], [[Østre Aker prosti]], [[Søndre Aker prosti|Søndre Aker]] (tidl. Nordstrand) prosti, [[Nordre Aker prosti]], pluss Bærum prosti og Asker prosti. Døveprostiet og Feltprestkorpset (som gjelder hele landet) hører også til Oslo bispedømme. |
| + | |||
| + | Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskopen og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømmet (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet. | ||
| + | |||
| + | Ved valget av de sju leke medlemmene i 2015 og i 2019 kunne kirkemedlemmene velge mellom to lister, Nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes liste. | ||
'''''Historikk.''''' Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969). | '''''Historikk.''''' Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969). | ||
| Linje 197: | Linje 201: | ||
|Kari Veiteberg | |Kari Veiteberg | ||
|} | |} | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Den norske kirke]] |
| − | |||
Nåværende revisjon fra 4. aug. 2021 kl. 10:27
Oslo bispedømme, St. Halvards plass 3, (til 1919 Christiania stift) omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner. Bispedømmet omfatter i alt 59 sokn (hvorav 39 i Oslo) fordelt på 7 prostier: Oslo domprosti, Vestre Aker prosti, Østre Aker prosti, Søndre Aker (tidl. Nordstrand) prosti, Nordre Aker prosti, pluss Bærum prosti og Asker prosti. Døveprostiet og Feltprestkorpset (som gjelder hele landet) hører også til Oslo bispedømme.
Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskopen og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømmet (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet og en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet.
Ved valget av de sju leke medlemmene i 2015 og i 2019 kunne kirkemedlemmene velge mellom to lister, Nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes liste.
Historikk. Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969).
Biskoper i Oslo, se tabellen. Se også artikler om den gamle og den nye Bispegården.
BISKOPER I OSLO BISPEDØMME
| ca. 1049 | Asgaut |
| Torolv | |
| Aslak | |
| Geirard | |
| ca. 1125 | Koll Torkilsson |
| Peter | |
| –1157 | Vilhelm |
| 1161–70 | Torstein |
| 1170–90 | Helge |
| 1190–1225 | Nikolas Arnesson |
| 1226–44 | Orm |
| 1247–48 | Torkil |
| 1248–66 | Håkon |
| 1267–87 | Andres |
| 1288–1303 | Øyvind |
| 1304–22 | Helge |
| 1322–51 | Salomon Toraldesson |
| 1352 | Gyrd Aslesson |
| 1352–58 | Sigfrid Hennekesson (?) |
| 1359–70 | Hallvard Bjarnesson |
| 1372–85 | Jon |
| 1386–1407 | Øystein Aslaksson |
| 1407 | Aslak Harniktsson Bolt |
| 1407–20 | Jakob Knutsson |
| 1420–52 | Jens Jakobsson |
| 1453–83 | Gunnar Tjostulvsson Holk |
| 1483–88 | Nils Audunsson Kalib |
| 1489–1505 | Herlaug Vigleiksson Korning |
| 1505–06 | Torkil Jensson |
| 1506–21 | Anders Mus |
| 1521–24 | Hans Mule |
| 1525–45 | Hans Ræv |
| 1545–48 | Anders Madssøn |
| 1548–80 | Frants Claussøn Berg |
| 1580–1600 | Jens Nilssøn |
| 1601–07 | Anders Bendssøn Dal |
| 1607–17 | Niels Claussøn Senning |
| 1617–39 | Niels Simonssøn Glostrup |
| 1639–46 | Oluf Boesen |
| 1646–64 | Henning Eggertssøn Stockfleth |
| 1664–99 | Hans Rosing |
| 1700–12 | Hans Munch |
| 1713–30 | Bartholomæus Deichman |
| 1730–38 | Peder Hersleb |
| 1738–58 | Niels Dorph |
| 1758–72 | Frederik Nannestad |
| 1773–1804 | Christen Schmidt |
| 1805–22 | Fredrik Julius Bech |
| 1823–45 | Christian Sørenssen |
| 1846–74 | Jens Lauritz Arup |
| 1875–93 | Carl Peter Parelius Essendrop |
| 1893–96 | Fredrik Wilhelm Klumpp Bugge |
| 1896–1912 | Anton Christian Bang |
| 1912–22 | Jens Frølich Tandberg |
| 1922–37 | Johan Peter Lunde |
| 1937–51 | Eivind Berggrav |
| 1951–68 | Johannes Smemo |
| 1968–72 | Fridtjov Søiland Birkeli |
| 1972–77 | Kaare Støylen |
| 1977–98 | Andreas Aarflot |
| 1998–2005 | Gunnar Stålsett |
| 2005–17 | Ole Christian Mælen Kvarme |
| 2017– | Kari Veiteberg |