Forskjell mellom versjoner av «Fortjern»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Fortjern''', vann i [[Nordmarka]], inntil den østre delen av [[Bjørnsjøen]], 337 moh. Ved nordenden ligger plassen Fortjernsbråten, | + | '''Fortjern''', vann i [[Nordmarka]], inntil den østre delen av [[Bjørnsjøen]], 337 moh. Skiløypa fra [[Gørja]] til [[Kikutstua]] krysser tjernet, og løypa fra [[Bjørnholt (Nordmarka)|Bjørnholt]] og [[Rottungen]] kommer ned fra sør langs [[Myrtjernet|Myrtjern]]. Skogsbilveien fra Bjørnholt kommer ned til vestenden av tjernet i en kraftig unnabakke. |
| + | |||
| + | Ved nordenden av tjernet ligger plassen ''Fortjernsbråten'', 362 moh. Den ble trolig ryddet av skogfinner på 1600-tallet, nevnt første gang i folketellingen 1801, og hadde fast bosetting til 1930. Lukas Finne, som Peter Chr. Asbjørnsen skriver om i «En Nat i Nordmarken», skal ha bodd her. Den er også skildret av Bernhard Herre. Fortjernsbråten ble brukt som treningsbase for Milorg under annen verdenskrig. Blåmerket sti fra Kikutstua til [[Helgeren]] går forbi plassen. | ||
[[Kategori:Vann]] | [[Kategori:Vann]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
| + | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
Nåværende revisjon fra 23. jan. 2019 kl. 20:39
Fortjern, vann i Nordmarka, inntil den østre delen av Bjørnsjøen, 337 moh. Skiløypa fra Gørja til Kikutstua krysser tjernet, og løypa fra Bjørnholt og Rottungen kommer ned fra sør langs Myrtjern. Skogsbilveien fra Bjørnholt kommer ned til vestenden av tjernet i en kraftig unnabakke.
Ved nordenden av tjernet ligger plassen Fortjernsbråten, 362 moh. Den ble trolig ryddet av skogfinner på 1600-tallet, nevnt første gang i folketellingen 1801, og hadde fast bosetting til 1930. Lukas Finne, som Peter Chr. Asbjørnsen skriver om i «En Nat i Nordmarken», skal ha bodd her. Den er også skildret av Bernhard Herre. Fortjernsbråten ble brukt som treningsbase for Milorg under annen verdenskrig. Blåmerket sti fra Kikutstua til Helgeren går forbi plassen.