Forskjell mellom versjoner av «Hammersborg (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (12 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hammersborg''', strøk i indre by, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]]. Hammersborg omfatter høydedraget øst for [[Akersgata|Akersgatas]] øvre del og strekker seg mot [[Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien]]. Her ligger | + | '''Hammersborg''', strøk i indre by, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]]. Hammersborg omfatter høydedraget øst for [[Akersgata|Akersgatas]] øvre del og strekker seg mot [[Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien]]. Her ligger blant annet [[Trefoldighetskirken]], [[Margaretakyrkan]], [[St. Olav Domkirke]], det tidligere [[Deichman Bibliotek]], [[OBOS]]’ administrasjon, deler av [[Regjeringskvartalet]] og [[Kristparken]]. |
| − | + | ==== Historikk ==== | |
| + | Navnet skal skrive seg fra Jens Christophersen Hammer, kapellan hos slottspresten på Akershus. Han eide omkring 1720 «Pladsen Hammersborg». Løkken ble senere kalt [[Sorgenfri (løkke) Hammersborg|Sorgenfri]]. Den eldste kjente bebyggelse på Hammersborg var et lite kapell av tre, Christi Kirke (1626) eller [[Christkirken]], den eneste kirke for byen til [[Hellig Trefoldigheds Kirke]] stod ferdig i 1639. Da byen ble rammet av pest i 1654, ble et stykke av [[Bymarken]] som grenset opp til kapellet, lagt ut til kirkegård, [[Christ kirkegård]]. Sletten under kirkegården mot nåværende [[Møllergata 19]] ble kalt Ridebanen, i sin tid øvelsesplass for kavaleriet. Fra omkring 1740 ble en rekke hus flyttet fra [[Hovedtangen]] til Hammersborg. Kongen hadde 1732 bestemt flyttingen, fordi husene lå for nær Feltartillerihuset. På Hammersborg ble det etter hvert en tett forstadsbebyggelse. Noen av de gamle husene er flyttet til [[Norsk Folkemuseum]]. Der finnes også deler av inventaret fra Sorgenfri. | ||
| − | + | Forstadsbebyggelsen på Hammersborg tok til omkring 1730. Det var ingen regulering eller bygningsforskrifter. Selv etter innlemmelsen i byen 1858 var Hammersborg et villniss av krokete veier og blindgater, med små enkle hus, hytter og uthus. [[Smedgangen]], [[Snedkergangen]], [[Bjerggaden]], [[Grengangen]], [[Kanten (tidligere gate)|Kanten]], [[Sorgenfribakken]], [[Øvre Hammersborggate|Øvre]] og [[Nedre Hammersborggate]] og Kirkegaardsgangen er gatenavn fra det gamle Hammersborg. Fra 1870-årene og frem til 1900 kjøpte kommunen det meste av bebyggelsen med tanke på regulering og oppføring av det nye rådhuset. Planene ble oppgitt, og først da Henrik Ibsens gate (nå [[Hammersborggata]]) ble anlagt i 1930-årene og fjellknausen på Hammersborgs østside ble sprengt vekk, kom det fart i reguleringen. Restene av den gamle bebyggelsen forsvant sammen med smug, smågater og torg. | |
| − | |||
| − | Forstadsbebyggelsen på Hammersborg tok til omkring 1730. Det var ingen regulering eller bygningsforskrifter. Selv etter innlemmelsen i byen 1858 var Hammersborg et villniss av krokete veier og blindgater, med små enkle hus, hytter og uthus. [[Smedgangen]], Snedkergangen, | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] |
| + | [[Kategori:Christiania 1624-1814]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.916975|10.746922|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 24. apr. 2020 kl. 12:28
Hammersborg, strøk i indre by, bydel St. Hanshaugen. Hammersborg omfatter høydedraget øst for Akersgatas øvre del og strekker seg mot Fredensborgveien og Maridalsveien. Her ligger blant annet Trefoldighetskirken, Margaretakyrkan, St. Olav Domkirke, det tidligere Deichman Bibliotek, OBOS’ administrasjon, deler av Regjeringskvartalet og Kristparken.
Historikk
Navnet skal skrive seg fra Jens Christophersen Hammer, kapellan hos slottspresten på Akershus. Han eide omkring 1720 «Pladsen Hammersborg». Løkken ble senere kalt Sorgenfri. Den eldste kjente bebyggelse på Hammersborg var et lite kapell av tre, Christi Kirke (1626) eller Christkirken, den eneste kirke for byen til Hellig Trefoldigheds Kirke stod ferdig i 1639. Da byen ble rammet av pest i 1654, ble et stykke av Bymarken som grenset opp til kapellet, lagt ut til kirkegård, Christ kirkegård. Sletten under kirkegården mot nåværende Møllergata 19 ble kalt Ridebanen, i sin tid øvelsesplass for kavaleriet. Fra omkring 1740 ble en rekke hus flyttet fra Hovedtangen til Hammersborg. Kongen hadde 1732 bestemt flyttingen, fordi husene lå for nær Feltartillerihuset. På Hammersborg ble det etter hvert en tett forstadsbebyggelse. Noen av de gamle husene er flyttet til Norsk Folkemuseum. Der finnes også deler av inventaret fra Sorgenfri.
Forstadsbebyggelsen på Hammersborg tok til omkring 1730. Det var ingen regulering eller bygningsforskrifter. Selv etter innlemmelsen i byen 1858 var Hammersborg et villniss av krokete veier og blindgater, med små enkle hus, hytter og uthus. Smedgangen, Snedkergangen, Bjerggaden, Grengangen, Kanten, Sorgenfribakken, Øvre og Nedre Hammersborggate og Kirkegaardsgangen er gatenavn fra det gamle Hammersborg. Fra 1870-årene og frem til 1900 kjøpte kommunen det meste av bebyggelsen med tanke på regulering og oppføring av det nye rådhuset. Planene ble oppgitt, og først da Henrik Ibsens gate (nå Hammersborggata) ble anlagt i 1930-årene og fjellknausen på Hammersborgs østside ble sprengt vekk, kom det fart i reguleringen. Restene av den gamle bebyggelsen forsvant sammen med smug, smågater og torg.