Forskjell mellom versjoner av «Norsk Sprængstofindustri»
m |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Norsk Sprængstofindustri,''' industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst ''Nitroglycerin Compagniet'' og ''A/S Haaøen Fabriker''. Etableringen skjedde etter initiativ av Sam Eyde, generaldirektør i [[Norsk Hydro]]. Norsk Sprængstofindustri hadde gjennom tidene hovedkontor flere steder i Oslo, i [[Østre Gade]], [[Skippergata]], [[Kirkegata]], [[Øvre Slottsgate]] ([[Horngården]]) og (fra 1961) i [[Tollbugata]] 22. | '''Norsk Sprængstofindustri,''' industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst ''Nitroglycerin Compagniet'' og ''A/S Haaøen Fabriker''. Etableringen skjedde etter initiativ av Sam Eyde, generaldirektør i [[Norsk Hydro]]. Norsk Sprængstofindustri hadde gjennom tidene hovedkontor flere steder i Oslo, i [[Østre Gade]], [[Skippergata]], [[Kirkegata]], [[Øvre Slottsgate]] ([[Horngården]]) og (fra 1961) i [[Tollbugata]] 22. | ||
| − | Det eldste av de sammensluttede selskaper var Nitroglycerin Compagniet, som fra 1865 hadde fabrikk på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] (ved Fåbrufossen ([[Granfossen]]) i [[Lysakerelva]]) og ble opprettet etter initiativ av Alfred Nobel. Fabrikken, som fra 1868 produserte dynamitt, ble nedlagt i 1875 etter en eksplosjonsulykke året før, og en ny fabrikk ble oppført ved Sætre i Hurum 1876. Eiendommen på Lilleaker ble solgt til jernvarefirmaet [[Mustad & Søn, O.|O. Mustad]] i Gjøvik. A/S Haaøen Fabriker ble stiftet i 1915 på initiativ av Sam Eyde og hadde 1916–18 fabrikk på Håøya i Oslofjorden, deretter på Gullaug i Lier, hvor man i 1947 skiftet navn til Gullaug Sprængstoffabriker. Andre selskap var Nitedals Krudtværk A/S, etablert i 1882 av Georg Frølich ved innsjøen Ørfiske, og Norsk Svovelsyrefabrik A/S, opprettet i 1915 med fabrikk i Hurum (nedlagt i 1968). | + | Det eldste av de sammensluttede selskaper var Nitroglycerin Compagniet, som fra 1865 hadde fabrikk på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] (ved Fåbrufossen ([[Granfossen]]) i [[Lysakerelva]]) og ble opprettet etter initiativ av Alfred Nobel. Fabrikken, som fra 1868 produserte dynamitt, ble nedlagt i 1875 etter en eksplosjonsulykke året før, og en ny fabrikk ble oppført ved Sætre i Hurum 1876. Eiendommen på Lilleaker ble solgt til jernvarefirmaet [[Mustad & Søn, O.|O. Mustad]] i Gjøvik. A/S Haaøen Fabriker ble stiftet i 1915 på initiativ av Sam Eyde og hadde 1916–18 fabrikk på Håøya i [[Oslofjorden]], deretter på Gullaug i Lier, hvor man i 1947 skiftet navn til ''Gullaug Sprængstoffabriker''. Andre selskap var ''Nitedals Krudtværk A/S'', etablert i 1882 av Georg Frølich ved innsjøen Ørfiske, og ''Norsk Svovelsyrefabrik A/S'', opprettet i 1915 med fabrikk i Hurum (nedlagt i 1968). |
| − | Norsk Sprængstofindustri var opprinnelig konsentrert om produksjon av sivilt og militært sprengstoff, startet rundt 1950 også kjemisk industri (bl.a. i Lillestrøm) og utvidet i 1960-årene innen plast- og emballasjeproduksjon. I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri sammenluttet med Grubernes Sprængstoffabriker (med fabrikk i Ski) til Dyno Industrier, det senere Dyno ASA. Dyno ble rundt 2000 delt i Dyno Nobel (sprengstoff) og Dynea (kjemisk industri). Dyno Nobel la i 2001 ned sprengstoffproduksjonen på Gullaug. | + | Norsk Sprængstofindustri var opprinnelig konsentrert om produksjon av sivilt og militært sprengstoff, startet rundt 1950 også kjemisk industri (bl.a. i Lillestrøm) og utvidet i 1960-årene innen plast- og emballasjeproduksjon. I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri sammenluttet med ''Grubernes Sprængstoffabriker'' (med fabrikk i Ski) til ''Dyno Industrier,'' det senere ''Dyno ASA''. Dyno ble rundt 2000 delt i Dyno Nobel (sprengstoff) og Dynea (kjemisk industri). Dyno Nobel la i 2001 ned sprengstoffproduksjonen på Gullaug. |
| − | + | [[Kategori:Industri]] | |
| − | |||
| − | [[ | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Nåværende revisjon fra 27. sep. 2018 kl. 07:08
Norsk Sprængstofindustri, industriselskap dannet i 1917 som en sammenslutning av alle norske selskaper som laget sprengstoff og krutt, først og fremst Nitroglycerin Compagniet og A/S Haaøen Fabriker. Etableringen skjedde etter initiativ av Sam Eyde, generaldirektør i Norsk Hydro. Norsk Sprængstofindustri hadde gjennom tidene hovedkontor flere steder i Oslo, i Østre Gade, Skippergata, Kirkegata, Øvre Slottsgate (Horngården) og (fra 1961) i Tollbugata 22.
Det eldste av de sammensluttede selskaper var Nitroglycerin Compagniet, som fra 1865 hadde fabrikk på Lilleaker (ved Fåbrufossen (Granfossen) i Lysakerelva) og ble opprettet etter initiativ av Alfred Nobel. Fabrikken, som fra 1868 produserte dynamitt, ble nedlagt i 1875 etter en eksplosjonsulykke året før, og en ny fabrikk ble oppført ved Sætre i Hurum 1876. Eiendommen på Lilleaker ble solgt til jernvarefirmaet O. Mustad i Gjøvik. A/S Haaøen Fabriker ble stiftet i 1915 på initiativ av Sam Eyde og hadde 1916–18 fabrikk på Håøya i Oslofjorden, deretter på Gullaug i Lier, hvor man i 1947 skiftet navn til Gullaug Sprængstoffabriker. Andre selskap var Nitedals Krudtværk A/S, etablert i 1882 av Georg Frølich ved innsjøen Ørfiske, og Norsk Svovelsyrefabrik A/S, opprettet i 1915 med fabrikk i Hurum (nedlagt i 1968).
Norsk Sprængstofindustri var opprinnelig konsentrert om produksjon av sivilt og militært sprengstoff, startet rundt 1950 også kjemisk industri (bl.a. i Lillestrøm) og utvidet i 1960-årene innen plast- og emballasjeproduksjon. I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri sammenluttet med Grubernes Sprængstoffabriker (med fabrikk i Ski) til Dyno Industrier, det senere Dyno ASA. Dyno ble rundt 2000 delt i Dyno Nobel (sprengstoff) og Dynea (kjemisk industri). Dyno Nobel la i 2001 ned sprengstoffproduksjonen på Gullaug.