Forskjell mellom versjoner av «Telefonen»
m |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Telephone designed by Arne E. Holm.jpg|miniatyr|400x400pk|''Telefon designet for Elektrisk Bureau av Arne E. Holm. Konstruert av ingeniør Bjerknes. Telefonen skulle både kunne stå på et bord og henge på veggen. - Foto Bentine Holm / Creative Commons'']] | |
| + | '''Telefonen''' kom til Norge med det amerikanske selskapet International Bell Telephone Company, som i 1880 etablerte sentraler i Christiania og Drammen. I de neste årene kom flere konkurrerende selskaper. | ||
| − | + | I 1901 kom det statlige Telegrafverket. Telegrafverket het 1969–1994 Televerket. Fra 1995 ble selskapet gjort til et heleid statlig aksjeselskapet under navnet Telenor AS. Det ble privatisert i 2000. | |
| − | + | Den første norske telefonkiosken ble satt opp på [[Akershuskaiene|Akershusbrygga]] i 1933. Den ble introdusert etter en konkurranse, som ble vunnet av bergensarkitekten Georg Fasting med designen «Riks». Den er blitt klassisk og er fredet av Riksantikvaren. | |
| − | + | ==== Historikk ==== | |
| + | Det første norske telefonselskap var Christiania Telefonforening, opprettet 1881. Det ble 1885 slått sammen med Bell Telephone Company til Christiania Telefonselskab, som hadde 1679 abonnenter ved starten 1886. I den første telefonkatalogen var det ingen private abonnenter, men bedrifter som [[Aftenposten]], [[Akers Sparebank]], [[Christiania Seildugsfabrik]], [[Frydenlunds Bryggeri]], [[Hjula Væverier]] og [[Nitedals Tændstikfabrik]]. | ||
| − | + | Den første internasjonale telefonlinje ble lagt til Magnor 1893 og drevet av Telefonselskabet til Rikstelefonstasjonen ble opprettet 1896. | |
| − | Telegrafverket | + | I 1899 vedtok Stortinget at staten skulle ha enerett til telegraf- og telefondrift, og fra 1. januar 1901 overtok Telegrafverket anlegget til Christiania Telefonselskab med 11 503 apparater og 8 bistasjoner. Selskapet forandret navn til Kristiania Telefonanlæg, senere Oslo telefonanlegg, og administrerte sentralene til 1958, senere underlagt Oslo teledistrikt. Kristiania Telefonanlæg åpnet Frogner sentral i [[Elisenbergveien]] 37, den første automatsentral, i 1921. Det tok seks år å gjennomføre automatiseringen, samtidig ble numrene 5-sifret. Frogner sentral var «speilvendt», dvs. at dersom man slo «1», oppfattet sentralen dette som «9». Telefonapparatene hadde egen «Osloskive» helt frem til digitaliseringen. |
| − | [[Kategori: | + | Telefonnummer med seks sifre ble innført 1946, og med åtte sifre i 1993. I 1956 kom det første automatiske fjernvalg, og den første datastyrte sentral kom 1975. I 1984 ble den første digitale sentral åpnet i Oslo. I 1997 var samtlige sentraler fulldigitalisert. Den første basestasjonen for mobiltelefoni ble satt opp på [[Tryvannshøgda]] 1966. Den første automatiske mobiltelefonsentral ble satt i drift 1981 i [[Munchs gate]] 4. |
| − | [[Kategori: | + | |
| + | [[Kategori:Diverse bedrifter]] | ||
| + | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. aug. 2020 kl. 13:20
Telefonen kom til Norge med det amerikanske selskapet International Bell Telephone Company, som i 1880 etablerte sentraler i Christiania og Drammen. I de neste årene kom flere konkurrerende selskaper.
I 1901 kom det statlige Telegrafverket. Telegrafverket het 1969–1994 Televerket. Fra 1995 ble selskapet gjort til et heleid statlig aksjeselskapet under navnet Telenor AS. Det ble privatisert i 2000.
Den første norske telefonkiosken ble satt opp på Akershusbrygga i 1933. Den ble introdusert etter en konkurranse, som ble vunnet av bergensarkitekten Georg Fasting med designen «Riks». Den er blitt klassisk og er fredet av Riksantikvaren.
Historikk
Det første norske telefonselskap var Christiania Telefonforening, opprettet 1881. Det ble 1885 slått sammen med Bell Telephone Company til Christiania Telefonselskab, som hadde 1679 abonnenter ved starten 1886. I den første telefonkatalogen var det ingen private abonnenter, men bedrifter som Aftenposten, Akers Sparebank, Christiania Seildugsfabrik, Frydenlunds Bryggeri, Hjula Væverier og Nitedals Tændstikfabrik.
Den første internasjonale telefonlinje ble lagt til Magnor 1893 og drevet av Telefonselskabet til Rikstelefonstasjonen ble opprettet 1896.
I 1899 vedtok Stortinget at staten skulle ha enerett til telegraf- og telefondrift, og fra 1. januar 1901 overtok Telegrafverket anlegget til Christiania Telefonselskab med 11 503 apparater og 8 bistasjoner. Selskapet forandret navn til Kristiania Telefonanlæg, senere Oslo telefonanlegg, og administrerte sentralene til 1958, senere underlagt Oslo teledistrikt. Kristiania Telefonanlæg åpnet Frogner sentral i Elisenbergveien 37, den første automatsentral, i 1921. Det tok seks år å gjennomføre automatiseringen, samtidig ble numrene 5-sifret. Frogner sentral var «speilvendt», dvs. at dersom man slo «1», oppfattet sentralen dette som «9». Telefonapparatene hadde egen «Osloskive» helt frem til digitaliseringen.
Telefonnummer med seks sifre ble innført 1946, og med åtte sifre i 1993. I 1956 kom det første automatiske fjernvalg, og den første datastyrte sentral kom 1975. I 1984 ble den første digitale sentral åpnet i Oslo. I 1997 var samtlige sentraler fulldigitalisert. Den første basestasjonen for mobiltelefoni ble satt opp på Tryvannshøgda 1966. Den første automatiske mobiltelefonsentral ble satt i drift 1981 i Munchs gate 4.