Forskjell mellom versjoner av «Majorstuveien»
| (5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Majorstuveien''', [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]–[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Professor Dahls gate]] til [[Kirkeveien]]. Oppkalt 1879 etter | + | '''Majorstuveien''', [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]–[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner,]] fra [[Professor Dahls gate]] til [[Kirkeveien]]. Oppkalt 1879 etter løkken [[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]], var før det en arm av [[Hegdehaugsveien]]. De eldste husene som lå her, var antakelig beboelseshus så langt tilbake som på 1700-tallet da de tilhørte [[Hegdehaugen (plass)|plassen Hegdehaugen]]. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
'''4.''' Panelt tømmerhus i sveitserstil fra ca. 1865, eid av kjøpmann William Aars til 1897 og kalt Williamsborg. Professor Kristine Bonnevie bodde her i mange år. | '''4.''' Panelt tømmerhus i sveitserstil fra ca. 1865, eid av kjøpmann William Aars til 1897 og kalt Williamsborg. Professor Kristine Bonnevie bodde her i mange år. | ||
| − | 8. [[Bernerløkken]], opprinnelig plassen [[Hegdehaugen (plass)|Hegdehaugen]] under [[Frøen (gård)|Store Frøen.]] | + | '''8.''' [[Bernerløkken]], opprinnelig plassen [[Hegdehaugen (plass)|Hegdehaugen]] under [[Frøen (gård)|Store Frøen.]] |
| − | '''18.''' Utenfor denne boligblokken fra 1930-årene ved hjørnet av [[Fearnleys gate]] ble trafikksjef i Oslo, Knut Knutson Fiane, skutt i ryggen og drept på vei til jobben fra sin bolig i [[Maries gate]] | + | '''18.''' Utenfor denne boligblokken fra 1930-årene ved hjørnet av [[Fearnleys gate]] ble trafikksjef i Oslo, Knut Knutson Fiane, skutt i ryggen og drept på vei til jobben fra sin bolig i [[Maries gate]] 12c klokken 8.10 om morgenen 21. september 1944. Gjerningsmennene var Andreas Aubert og Henrik Hop fra [[Oslogjengen|Oslogjengens]] [[Operasjon Buzzard]]. Fiane var en ivrig norskdomsmann og lagfører i NS. Han skulle ifølge Jens Chr. Hauge ha vært i ferd med å avdekke avlyttingen av Gestapos og Statspolitiets telefoner, som Milorgs Sikringstjeneste drev. Han var også med i den såkalte Aall-kommisjonen, som på Quislings ordre undersøkte det norske kongehus’ engasjement for Storbritannia forut for 9. april, og noen mener at likvidasjonen hadde sammenheng med dette. |
'''21b.''' Tidligere adresse til [[Katarinahjemmet|Sankta Katarinahjemmet]], nå [[Gjørstads gate]] 5–11. | '''21b.''' Tidligere adresse til [[Katarinahjemmet|Sankta Katarinahjemmet]], nå [[Gjørstads gate]] 5–11. | ||
| − | '''30.''' Femetasjes postmoderne boliggård med karakteristisk hjørnemarkering mot [[Neuberggata]]. I gården som lå her til | + | '''30.''' Femetasjes postmoderne boliggård med karakteristisk hjørnemarkering mot [[Neuberggata]]. I gården som lå her til 1986, hadde [[Lorentz Mineralvandfabrik]] produksjonslokaler til 1969. |
'''34.''' Hjørnegård mot [[Jacob Aalls gate]]. Bl.a. Nambo restaturant og bar, tidl. Petit Bistro. | '''34.''' Hjørnegård mot [[Jacob Aalls gate]]. Bl.a. Nambo restaturant og bar, tidl. Petit Bistro. | ||
| − | '''36.''' Her holdt Majorstuen politistasjon til 1974–93. I kjelleretasjen lå tidligere den eksklusive restauranten Norberto, nå den indiske restauranten Gandhi. | + | '''36.''' Her holdt [[Majorstuen politistasjon]] til 1974–93. I kjelleretasjen lå tidligere den eksklusive restauranten Norberto, nå den indiske restauranten Gandhi. |
| − | + | '''38.''' Bolig- og forretningsgård fra 1962, arkitekt Hjalmar S. Bakstad. Gården som er på tre til syv etasjer har rød tegl i fasaden. Her på hjørnet ved Kirkeveien stod tidligere en bygård tegnet av Olaf Boye og oppført i 1892. | |
| − | |||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. des. 2023 kl. 14:00
Majorstuveien, Hegdehaugen–Majorstuen, bydel Frogner, fra Professor Dahls gate til Kirkeveien. Oppkalt 1879 etter løkken Majorstuen, var før det en arm av Hegdehaugsveien. De eldste husene som lå her, var antakelig beboelseshus så langt tilbake som på 1700-tallet da de tilhørte plassen Hegdehaugen.
Bygninger m.m.:
4. Panelt tømmerhus i sveitserstil fra ca. 1865, eid av kjøpmann William Aars til 1897 og kalt Williamsborg. Professor Kristine Bonnevie bodde her i mange år.
8. Bernerløkken, opprinnelig plassen Hegdehaugen under Store Frøen.
18. Utenfor denne boligblokken fra 1930-årene ved hjørnet av Fearnleys gate ble trafikksjef i Oslo, Knut Knutson Fiane, skutt i ryggen og drept på vei til jobben fra sin bolig i Maries gate 12c klokken 8.10 om morgenen 21. september 1944. Gjerningsmennene var Andreas Aubert og Henrik Hop fra Oslogjengens Operasjon Buzzard. Fiane var en ivrig norskdomsmann og lagfører i NS. Han skulle ifølge Jens Chr. Hauge ha vært i ferd med å avdekke avlyttingen av Gestapos og Statspolitiets telefoner, som Milorgs Sikringstjeneste drev. Han var også med i den såkalte Aall-kommisjonen, som på Quislings ordre undersøkte det norske kongehus’ engasjement for Storbritannia forut for 9. april, og noen mener at likvidasjonen hadde sammenheng med dette.
21b. Tidligere adresse til Sankta Katarinahjemmet, nå Gjørstads gate 5–11.
30. Femetasjes postmoderne boliggård med karakteristisk hjørnemarkering mot Neuberggata. I gården som lå her til 1986, hadde Lorentz Mineralvandfabrik produksjonslokaler til 1969.
34. Hjørnegård mot Jacob Aalls gate. Bl.a. Nambo restaturant og bar, tidl. Petit Bistro.
36. Her holdt Majorstuen politistasjon til 1974–93. I kjelleretasjen lå tidligere den eksklusive restauranten Norberto, nå den indiske restauranten Gandhi.
38. Bolig- og forretningsgård fra 1962, arkitekt Hjalmar S. Bakstad. Gården som er på tre til syv etasjer har rød tegl i fasaden. Her på hjørnet ved Kirkeveien stod tidligere en bygård tegnet av Olaf Boye og oppført i 1892.