Forskjell mellom versjoner av «Nasjonalmuseet - Arkitektur»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Arkitekturmuseet Interiører.jpg|miniatyr|400x400pk|'' | + | [[Fil:Arkitekturmuseet Interiører.jpg|miniatyr|400x400pk|''Nasjonalmuseet - Arkitektur. Foto: Morten Thorkildsen'']] |
| − | [[Fil:Arkitekturmuseet 1923.jpg|miniatyr|400x400px|''Arkitekt: Christian Heinrich Grosch. Foto: Ukjent fotograf / Nasjonalmuseet | + | [[Fil:Arkitekturmuseet 1923.jpg|miniatyr|400x400px|''Arkitekt: Christian Heinrich Grosch. Foto: Ukjent fotograf / Nasjonalmuseet'']] |
| − | ''' | + | '''Nasjonalmuseet - Arkitektur,''' [[Bankplassen]] 3, er en del av [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. Museet viser skiftende utstillinger som spenner fra samtidsarkitektur til historiske tema, og en fast utstilling. Nasjonalmuseets arkitektursamling omfatter tegninger og fotografi, i tillegg til modeller og gjenstander. |
| − | Museet'' ''ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble det en egen stiftelse, og i 2003 ble det en del av Nasjonalmuseet. Frem til 2005 lå '' | + | Museet'' ''ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble det en egen stiftelse, og i 2003 ble det en del av Nasjonalmuseet. Frem til 2005 lå ''Nasjonalmuseet - Arkitektur'' i [[Kongens gate]] 4. Fra 2005 til 2008 ble arkitekturutstillinger vist på [[Tullinløkka]] og i [[Kunstindustrimuseet i Oslo|Kunstindustrimuseet]]. [[Kongens gate|<nowiki/>]]6. mars 2008 flyttet museet inn i nye lokaler på [[Bankplassen]]. |
| − | ==== | + | ==== Bygningens historie ==== |
| − | Bankplassen 3 er et viktig verk i norsk arkitekturhistorie. Bygningen ble reist i 1830 som avdelingskontor for Norges Bank. | + | Bankplassen 3 er et viktig verk i norsk arkitekturhistorie. Bygningen ble reist i 1830 som avdelingskontor for [[Norges Bank]]. Arkitekt var Christian Heinrich Grosch. Han tegnet mange av de viktigste offentlige bygningene som ble bygget da Christiania ble hovedstad etter 1814. Bygningen ble utvidet med en ny magasinfløy, tegnet av Henry Bucher, da [[Riksarkivet]] overtok bygningen i 1896. Arkitekten for ombyggingen til arkitekturmuseum og den nye utstillingspaviljongen er Sverre Fehn som i 1997 vant den prestisjefylte Pritzker-prisen. Bygningen er i seg selv en formidler av arkitekturhistorien og er spesielt egnet som arkitekturarena. Den er en sammenstilling av klassisistisk og modernistisk arkitektur – et møte mellom Grosch og Fehn, som er de viktigste norske arkitektene fra 1800-tallet og vår tid. |
| + | |||
| + | Engelsk versjon av artikkelen, – se [[National Museum – Architecture]]. | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
{{#coordinates:primary|59.90871677766735|10.740272998809814|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.90871677766735|10.740272998809814|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 27. mar. 2021 kl. 17:44
Nasjonalmuseet - Arkitektur, Bankplassen 3, er en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Museet viser skiftende utstillinger som spenner fra samtidsarkitektur til historiske tema, og en fast utstilling. Nasjonalmuseets arkitektursamling omfatter tegninger og fotografi, i tillegg til modeller og gjenstander.
Museet ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble det en egen stiftelse, og i 2003 ble det en del av Nasjonalmuseet. Frem til 2005 lå Nasjonalmuseet - Arkitektur i Kongens gate 4. Fra 2005 til 2008 ble arkitekturutstillinger vist på Tullinløkka og i Kunstindustrimuseet. 6. mars 2008 flyttet museet inn i nye lokaler på Bankplassen.
Bygningens historie
Bankplassen 3 er et viktig verk i norsk arkitekturhistorie. Bygningen ble reist i 1830 som avdelingskontor for Norges Bank. Arkitekt var Christian Heinrich Grosch. Han tegnet mange av de viktigste offentlige bygningene som ble bygget da Christiania ble hovedstad etter 1814. Bygningen ble utvidet med en ny magasinfløy, tegnet av Henry Bucher, da Riksarkivet overtok bygningen i 1896. Arkitekten for ombyggingen til arkitekturmuseum og den nye utstillingspaviljongen er Sverre Fehn som i 1997 vant den prestisjefylte Pritzker-prisen. Bygningen er i seg selv en formidler av arkitekturhistorien og er spesielt egnet som arkitekturarena. Den er en sammenstilling av klassisistisk og modernistisk arkitektur – et møte mellom Grosch og Fehn, som er de viktigste norske arkitektene fra 1800-tallet og vår tid.
Engelsk versjon av artikkelen, – se National Museum – Architecture.