Forskjell mellom versjoner av «Markus kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (6 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Markus kirke''' fra 1927, [[Schwensens gate]] | + | [[Fil:Markus kirke, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0698.jpg|miniatyr|658x658pk|''Markus kirke i Ullevålsveien fotografert i 1920-årene. - Foto Christian Christiansen Tomhav / Riksantikvaren / Public domain'']] |
| + | '''Markus kirke''' fra 1927, [[Schwensens gate]] 9c, tidligere soknekirke for Markus menighet. I 2013 opphørte kirken som soknekirke, og leies nå ut gjennom Kirkelig fellesråd som kirke for ''[[Jesus Church]]''. | ||
| − | Kirken ligger like ved [[Sankt Hanshaugen]], med fasade mot [[Ullevålsveien]] | + | Kirken ligger like ved [[Sankt Hanshaugen]], med en fasade og inngang mot [[Ullevålsveien]], men med hovedinngang fra Schwensens gate. Det er en typisk bykirke, bygd inn mellom eksisterende leiegårdsbebyggelse og har et særpreget utseende; tårnet med et løkkuppel-lignende spir vender ut mot Ullevålsveien og er synlig fra lang avstand. |
| − | Kirken er en treskipet langkirke i to etasjer, oppført i en blanding av nybarokk og nyklassisisme i tegl med pusset fasade og tårn (ark. Sverre Knudsen). Kirken, som ble innviet av biskop Johan Lunde 1. april 1927, har 520 sitteplasser. Ved innvielsen komponerte kirkens organist, komponisten Per Steenberg, en egen kantate: | + | Kirken er en treskipet langkirke i to etasjer, oppført i en blanding av nybarokk og nyklassisisme i tegl med pusset fasade og tårn (ark. Sverre Knudsen). Kirken, som ble innviet av biskop Johan Lunde 1. april 1927, har 520 sitteplasser. Ved innvielsen komponerte kirkens organist, komponisten Per Steenberg, en egen kantate: «Kantate til kirkeinnvielse». |
| − | Midtskipet er overdekket med åpent, fritt hvelv som bæres av dragere understøttet av tresøyler med lysekroner opphengt mellom søylene. Utsmykkingen av hvelvene i skip og kor, fondveggen i koret, taket i sideskipene og alterbildet er bekostet av menigheten og utført av Enevold Thømt. De viktigste billedmotivene i utsmykningen er valgt med det mål for øye å gi uttrykk for det særpregede i Markus-evangeliet. Altertavlen fremstiller | + | Midtskipet er overdekket med åpent, fritt hvelv som bæres av dragere understøttet av tresøyler med lysekroner opphengt mellom søylene. Utsmykkingen av hvelvene i skip og kor, fondveggen i koret, taket i sideskipene og alterbildet er bekostet av menigheten og utført av Enevold Thømt. De viktigste billedmotivene i utsmykningen er valgt med det mål for øye å gi uttrykk for det særpregede i Markus-evangeliet. Altertavlen fremstiller «Den oppstandne Kristus. Seierherren». Prekestolen og døpefonten er tegnet av arkitekt Knudsen. Ved siden av prekestolen henger et krusifiks som kom opp 1982. |
Orgel med 34 stemmer (J. H. Jørgensen, 1926), restaurert 1991 av N. A. Venhiem. Et av de største pneumatiske orgler i Norge som fortsatt er bevart. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen klokkestøperi; begge bærer Haakon 7s navnetrekk. Den største (420 kg) har inskripsjonen «Hosiannah, velsignet være den, som kommer i Herrens navn» og den minste (206 kg) «Den som har øren at høre med, han høre». I 1955 fikk kirken indirekte belysning til alle takmaleriene foruten andre tilskudd til utstyret, alt sammen private gaver. En del inventar og utstyr har menigheten tatt med bruk i [[Gamle Aker kirke]] og [[Trefoldighetskirken]]. | Orgel med 34 stemmer (J. H. Jørgensen, 1926), restaurert 1991 av N. A. Venhiem. Et av de største pneumatiske orgler i Norge som fortsatt er bevart. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen klokkestøperi; begge bærer Haakon 7s navnetrekk. Den største (420 kg) har inskripsjonen «Hosiannah, velsignet være den, som kommer i Herrens navn» og den minste (206 kg) «Den som har øren at høre med, han høre». I 1955 fikk kirken indirekte belysning til alle takmaleriene foruten andre tilskudd til utstyret, alt sammen private gaver. En del inventar og utstyr har menigheten tatt med bruk i [[Gamle Aker kirke]] og [[Trefoldighetskirken]]. | ||
| − | Kirkens inngangsparti mot Ullevålsveien ble i 2004 innredet til gatekapell og vigslet av biskop Gunnar Stålsett. Fasaden forfalt sterkt på 2000-tallet, og til tider var det risikabelt å ferdes på fortauet i Ullevålsveien av frykt for at bygningsdeler kunne rase ut. Etter kirkens 80-årsjubileum 2007 ble det igangsatt nødvendig vedlikehold, og kirken ble pusset opp 2008–09. | + | Kirkens inngangsparti mot Ullevålsveien ble i 2004 innredet til gatekapell og vigslet av biskop Gunnar Stålsett. Dette ble endret da kirken ble leid ut. Fasaden forfalt sterkt på 2000-tallet, og til tider var det risikabelt å ferdes på fortauet i Ullevålsveien av frykt for at bygningsdeler kunne rase ut. Etter kirkens 80-årsjubileum 2007 ble det igangsatt nødvendig vedlikehold, og kirken ble pusset opp 2008–09. |
| − | + | Menigheten som ble utskilt fra [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]] og opprettet 1917 fikk også bygget [[Markus menighetshus]] i Schwensens gate (innviet 1928). Menigheten ble delt mellom det nyopprettede Sentrum og St. Hanshaugen menighet (nå St. Hanshaugen menighet), og [[Fagerborg kirke|Fagerborg]] menighet. | |
[[Kategori:Den norske kirke]] | [[Kategori:Den norske kirke]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{#coordinates:primary|59.9241362|10.7388438|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.9241362|10.7388438|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Pinsemenigheter]] | ||
Nåværende revisjon fra 21. sep. 2023 kl. 20:32
Markus kirke fra 1927, Schwensens gate 9c, tidligere soknekirke for Markus menighet. I 2013 opphørte kirken som soknekirke, og leies nå ut gjennom Kirkelig fellesråd som kirke for Jesus Church.
Kirken ligger like ved Sankt Hanshaugen, med en fasade og inngang mot Ullevålsveien, men med hovedinngang fra Schwensens gate. Det er en typisk bykirke, bygd inn mellom eksisterende leiegårdsbebyggelse og har et særpreget utseende; tårnet med et løkkuppel-lignende spir vender ut mot Ullevålsveien og er synlig fra lang avstand.
Kirken er en treskipet langkirke i to etasjer, oppført i en blanding av nybarokk og nyklassisisme i tegl med pusset fasade og tårn (ark. Sverre Knudsen). Kirken, som ble innviet av biskop Johan Lunde 1. april 1927, har 520 sitteplasser. Ved innvielsen komponerte kirkens organist, komponisten Per Steenberg, en egen kantate: «Kantate til kirkeinnvielse».
Midtskipet er overdekket med åpent, fritt hvelv som bæres av dragere understøttet av tresøyler med lysekroner opphengt mellom søylene. Utsmykkingen av hvelvene i skip og kor, fondveggen i koret, taket i sideskipene og alterbildet er bekostet av menigheten og utført av Enevold Thømt. De viktigste billedmotivene i utsmykningen er valgt med det mål for øye å gi uttrykk for det særpregede i Markus-evangeliet. Altertavlen fremstiller «Den oppstandne Kristus. Seierherren». Prekestolen og døpefonten er tegnet av arkitekt Knudsen. Ved siden av prekestolen henger et krusifiks som kom opp 1982.
Orgel med 34 stemmer (J. H. Jørgensen, 1926), restaurert 1991 av N. A. Venhiem. Et av de største pneumatiske orgler i Norge som fortsatt er bevart. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen klokkestøperi; begge bærer Haakon 7s navnetrekk. Den største (420 kg) har inskripsjonen «Hosiannah, velsignet være den, som kommer i Herrens navn» og den minste (206 kg) «Den som har øren at høre med, han høre». I 1955 fikk kirken indirekte belysning til alle takmaleriene foruten andre tilskudd til utstyret, alt sammen private gaver. En del inventar og utstyr har menigheten tatt med bruk i Gamle Aker kirke og Trefoldighetskirken.
Kirkens inngangsparti mot Ullevålsveien ble i 2004 innredet til gatekapell og vigslet av biskop Gunnar Stålsett. Dette ble endret da kirken ble leid ut. Fasaden forfalt sterkt på 2000-tallet, og til tider var det risikabelt å ferdes på fortauet i Ullevålsveien av frykt for at bygningsdeler kunne rase ut. Etter kirkens 80-årsjubileum 2007 ble det igangsatt nødvendig vedlikehold, og kirken ble pusset opp 2008–09.
Menigheten som ble utskilt fra Gamle Aker og opprettet 1917 fikk også bygget Markus menighetshus i Schwensens gate (innviet 1928). Menigheten ble delt mellom det nyopprettede Sentrum og St. Hanshaugen menighet (nå St. Hanshaugen menighet), og Fagerborg menighet.