Forskjell mellom versjoner av «De olympiske vinterleker 1952»
 
(4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
−
[[Fil:Fra åpningen av de VI. olympiske vinterleker, Oslo 15. februar 1952 (8490878989).jpg|miniatyr|850x850px|''Fra åpningen av de VI. olympiske vinterleker, Oslo 15. februar 1952. Postkort utgitt av Harstad kunstforlag. . Foto Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]
+
[[Fil:Fra åpningen av de VI. olympiske vinterleker, Oslo 15. februar 1952 (8490878989).jpg|miniatyr|850x850px|''Fra åpningsseremonien med tenningen av den olympiske ild på Bislett 15. februar 1952. Postkort utgitt av Harstad kunstforlag. - Foto Nasjonalbiblioteket / Creative Commons'']]
−
'''Olympiske vinterleker 1952.''' De 6. olympiske vinterleker foregikk i Oslo fra 14. til 25. februar 1952.  
+
'''De olympiske vinterleker 1952''' var de 6. olympiske vinterleker og foregikk i Oslo fra 14. til 25. februar 1952.  
  
−
Vinterlekene ble tildelt Oslo i 1947. Fra da av og frem til lekene var det en hektisk planlegging for å kunne ta imot deltakere, gjester og pressefolk. Opprusting og nybygging av innkvarteringsmuligheter og idrettsanlegg ble en prioritert oppgave i byen. Til lekene var Sentrum smykket med 400 flaggstenger og flagg, og foran nedgangen til [[Holmenkollbanen]] var det reist en 20 m høy olympiabue. På [[Jernbanetorget]] ble det plassert en ildfontene med de fem olympiske ringer i farget neonlys over og en flagggruppe med olympia-og byflagg.
+
Vinterlekene ble tildelt Oslo i 1947. Fra da av og frem til lekene var det en hektisk planlegging for å kunne ta imot deltakere, gjester og pressefolk. Opprusting og nybygging av innkvarteringsmuligheter og idrettsanlegg ble en prioritert oppgave i byen. Til lekene var Sentrum smykket med 400 flaggstenger og flagg, og foran nedgangen til [[Holmenkollbanen]] var det reist en 20 m høy olympiabue. På [[Jernbanetorget]] ble det plassert en ildfontene med de fem olympiske ringer i farget neonlys over og en flagggruppe med olympia- og byflagg.
  
−
Innkvarteringen av deltakere og ledere krevde tre nye anlegg. Ila olympiakvarter ([[Kingos gate]] 20) huset 200, Ullevål olympiakvarter (i veien [[Nedre Ullevål]], senere betjeningsboliger for [[Ullevål sykehus]]) hadde plass til 400, derav alle fra de nordiske landene. Det største anlegget med 600 plasser ble bygd på [[Sogn (strøk)|Sogn]] og senere brukt til [[Sogn studentby|studentby]]. For å øke hotellkapasiteten ble det bygd to nye hoteller: Stefanhotellet ([[Rosenkrantz’ gate|Rosenkrantz' gate]] 1) og [[Viking, Hotell|Hotell Viking]].
+
Innkvarteringen av deltakere og ledere krevde tre nye anlegg. Ila olympiakvarter ([[Kingos gate]] 20) huset 200, Ullevål olympiakvarter (i veien [[Nedre Ullevål]], senere betjeningsboliger for [[Ullevål sykehus]]) hadde plass til 400, derav alle fra de nordiske landene. Det største anlegget med 600 plasser ble bygd på [[Sogn (strøk)|Sogn]] og senere brukt til [[Sogn studentby|studentby]]. For å øke hotellkapasiteten ble det bygd to nye hoteller: Stefanhotellet ([[Rosenkrantz’ gate|Rosenkrantz' gate]] 1) og [[Hotell Viking]].
  
−
[[Bislett stadion|Bislett idrettsplass]] var lekenes hovedarena, og det var her den olympiske ild ble tent 15. februar. Bislett var pusset opp og påbygd til lekene, bl.a. med nye garderober. [[Holmenkollbakken]] var utbedret med nytt fartsstillas og hopp. [[Rødkleiva]] fikk flomlys og skitrekk. [[Jordal Amfi]], Norges første kunstfrosne skøytebane, ble bygd spesielt for lekene. Her foregikk de fleste av ishockeykampene, mens kunstløp stort sett foregikk på Bislett. [[Dælenenga idrettsplass|Dælenenga]] ble brukt til noen ishockeykamper, samt til en oppvisningsturnering i bandy. Fra Frognerseteren ble det anlagt en bobsleighbane fra sportshallen langs [[Heftyebakken]].
+
[[Bislett stadion|Bislett idrettsplass]] var lekenes hovedarena, og det var her den olympiske ild ble tent 15. februar. Bislett var pusset opp og påbygd til lekene, bl.a. med nye garderober. [[Holmenkollbakken]] var utbedret med nytt fartsstillas og hopp. [[Rødkleiva]] fikk flomlys og skitrekk. [[Jordal Amfi]], Norges første kunstfrosne skøytebane, ble bygd spesielt for lekene. Her foregikk de fleste av ishockeykampene, mens kunstløp stort sett foregikk på Bislett. [[Dælenenga idrettsplass|Dælenenga]] ble brukt til noen ishockeykamper, samt til en oppvisningsturnering i bandy. Fra [[Frognerseteren]] ble det anlagt en bobsleighbane fra sportshallen langs [[Heftyebakken]].
  
 
Både arrangementsmessig og sportslig ble lekene en suksess. Lekene samlet i alt 837 deltakere og 459 ledere fra 30 nasjoner, samt ca. 400 pressefolk. Over en halv million betalende tilskuere så lekenes ulike øvelser. På skøyteløpene var det over 23 000 tilskuere på Bislett hver dag, og under det spesielle hopprennet i Holmenkollen var det over 100 000 tilskuere.  
 
Både arrangementsmessig og sportslig ble lekene en suksess. Lekene samlet i alt 837 deltakere og 459 ledere fra 30 nasjoner, samt ca. 400 pressefolk. Over en halv million betalende tilskuere så lekenes ulike øvelser. På skøyteløpene var det over 23 000 tilskuere på Bislett hver dag, og under det spesielle hopprennet i Holmenkollen var det over 100 000 tilskuere.  
  
−
Norge fikk 7 gull-, 3 sølv- og 6 bronsemedaljer: Hjalmar Andersen tok gull på 1500, 5000 og 10 000 m, Hallgeir Brenden på 18 km, Simon Slåttvik i kombinert, Arnfinn Bergmann i hopp og Stein Eriksen i storslalåm. Eriksen tok sølv i slalåm, Torbjørn Falkanger i hopp og det norske laget på 4×10 km stafett. Bronsemedaljene gikk til Magnar Estenstad (50 km), Sverre Stenersen (kombinert), Guttorm Berge (slalåm), Arne Johansen (500 m), Roald Aas (1500 m) og Sverre Haugli (5000 m). Se for øvrig tabell. ''KAT''
+
Det var i alt 22 øvelser under OL. Norge fikk 7 gull-, 3 sølv- og 6 bronsemedaljer: Hjalmar Andersen tok gull på 1500, 5000 og 10 000 m, Hallgeir Brenden på 18 km, Simon Slåttvik i kombinert, Arnfinn Bergmann i hopp og Stein Eriksen i storslalåm. Eriksen tok sølv i slalåm, Torbjørn Falkanger i hopp og det norske laget på 4×10 km stafett. Bronsemedaljene gikk til Magnar Estenstad (50 km), Sverre Stenersen (kombinert), Guttorm Berge (slalåm), Arne Johansen (500 m), Roald Aas (1500 m) og Sverre Haugli (5000 m). Se for øvrig tabell.
 +
 
 +
''[[Oslo Byleksikon|KAT]]''
  
 
'''Olympiske vinterleker 1952'''
 
'''Olympiske vinterleker 1952'''
Linje 108: Linje 110:
 
|Canada  
 
|Canada  
 
|}
 
|}
−
 
+
{| class="wikitable"
 +
!
 +
!
 +
!
 +
!
 +
|-
 +
|''Medaljefordeling''
 +
|''Gull''
 +
|''Sølv''
 +
|''Bronse''
 +
|-
 +
|Norge
 +
|7
 +
|3
 +
|6
 +
|-
 +
|USA
 +
|4
 +
|6
 +
|1
 +
|-
 +
|Finland
 +
|3
 +
|4
 +
|2
 +
|-
 +
|Tyskland
 +
|3
 +
|2
 +
|2
 +
|-
 +
|Østerrike
 +
|2
 +
|4
 +
|2
 +
|-
 +
|Canada
 +
|1
 +
|0
 +
|1
 +
|-
 +
|Italia
 +
|1
 +
|0
 +
|1
 +
|-
 +
|Storbritannia
 +
|1
 +
|0
 +
|0
 +
|-
 +
|Nederland
 +
|0
 +
|3
 +
|0
 +
|-
 +
|Sverige
 +
|0
 +
|0
 +
|4
 +
|-
 +
|Sveits
 +
|0
 +
|0
 +
|2
 +
|-
 +
|Frankrike
 +
|0
 +
|0
 +
|1
 +
|-
 +
|Ungarn
 +
|0
 +
|0
 +
|1
 +
|}
 
[[Kategori:Idrettsbegivenheter]]
 
[[Kategori:Idrettsbegivenheter]]
 +
[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]

Nåværende revisjon fra 29. nov. 2019 kl. 13:21

Fra åpningsseremonien med tenningen av den olympiske ild på Bislett 15. februar 1952. Postkort utgitt av Harstad kunstforlag. - Foto Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

De olympiske vinterleker 1952 var de 6. olympiske vinterleker og foregikk i Oslo fra 14. til 25. februar 1952.

Vinterlekene ble tildelt Oslo i 1947. Fra da av og frem til lekene var det en hektisk planlegging for å kunne ta imot deltakere, gjester og pressefolk. Opprusting og nybygging av innkvarteringsmuligheter og idrettsanlegg ble en prioritert oppgave i byen. Til lekene var Sentrum smykket med 400 flaggstenger og flagg, og foran nedgangen til Holmenkollbanen var det reist en 20 m høy olympiabue. På Jernbanetorget ble det plassert en ildfontene med de fem olympiske ringer i farget neonlys over og en flagggruppe med olympia- og byflagg.

Innkvarteringen av deltakere og ledere krevde tre nye anlegg. Ila olympiakvarter (Kingos gate 20) huset 200, Ullevål olympiakvarter (i veien Nedre Ullevål, senere betjeningsboliger for Ullevål sykehus) hadde plass til 400, derav alle fra de nordiske landene. Det største anlegget med 600 plasser ble bygd på Sogn og senere brukt til studentby. For å øke hotellkapasiteten ble det bygd to nye hoteller: Stefanhotellet (Rosenkrantz' gate 1) og Hotell Viking.

Bislett idrettsplass var lekenes hovedarena, og det var her den olympiske ild ble tent 15. februar. Bislett var pusset opp og påbygd til lekene, bl.a. med nye garderober. Holmenkollbakken var utbedret med nytt fartsstillas og hopp. Rødkleiva fikk flomlys og skitrekk. Jordal Amfi, Norges første kunstfrosne skøytebane, ble bygd spesielt for lekene. Her foregikk de fleste av ishockeykampene, mens kunstløp stort sett foregikk på Bislett. Dælenenga ble brukt til noen ishockeykamper, samt til en oppvisningsturnering i bandy. Fra Frognerseteren ble det anlagt en bobsleighbane fra sportshallen langs Heftyebakken.

Både arrangementsmessig og sportslig ble lekene en suksess. Lekene samlet i alt 837 deltakere og 459 ledere fra 30 nasjoner, samt ca. 400 pressefolk. Over en halv million betalende tilskuere så lekenes ulike øvelser. På skøyteløpene var det over 23 000 tilskuere på Bislett hver dag, og under det spesielle hopprennet i Holmenkollen var det over 100 000 tilskuere.

Det var i alt 22 øvelser under OL. Norge fikk 7 gull-, 3 sølv- og 6 bronsemedaljer: Hjalmar Andersen tok gull på 1500, 5000 og 10 000 m, Hallgeir Brenden på 18 km, Simon Slåttvik i kombinert, Arnfinn Bergmann i hopp og Stein Eriksen i storslalåm. Eriksen tok sølv i slalåm, Torbjørn Falkanger i hopp og det norske laget på 4×10 km stafett. Bronsemedaljene gikk til Magnar Estenstad (50 km), Sverre Stenersen (kombinert), Guttorm Berge (slalåm), Arne Johansen (500 m), Roald Aas (1500 m) og Sverre Haugli (5000 m). Se for øvrig tabell.

KAT

Olympiske vinterleker 1952

GULLMEDALJEVINNERE

Ski – Nordiske grener

MENN
18 km Hallgeir Brenden
50 km Veikko Hakulinen, Finland
4 x 10 km stafett Finland
Kombinert Simon Slåttvik
Hopp Arnfinn Bergmann
KVINNER
10 km Lydia Wideman, Finland

Ski – alpint

MENN
Utfor Zeno Colo, Italia
Slalåm Othmar Schneider, Østerrike
Storslalåm Stein Eriksen
KVINNER
Utfor Gertrude Jochum-Beiser, Østerrike
Slalåm Andrea Mead Lawrence, USA
Storslalåm Andrea Mead Lawrence, USA

Skøyter

500 m Ken Henry, USA
1500 m Hjalmar Andersen
5000 m Hjalmar Andersen
10 000 m Hjalmar Andersen

Kunstløp

Kvinner Jeanette Altwegg, Storbritannia
Menn Richard Button, USA
Parløp Ria og Paul Falk, Tyskland

Bobsleigh

Toer Tyskland 1
Firer Tyskland

Ishockey

Canada
Medaljefordeling Gull Sølv Bronse
Norge 7 3 6
USA 4 6 1
Finland 3 4 2
Tyskland 3 2 2
Østerrike 2 4 2
Canada 1 0 1
Italia 1 0 1
Storbritannia 1 0 0
Nederland 0 3 0
Sverige 0 0 4
Sveits 0 0 2
Frankrike 0 0 1
Ungarn 0 0 1
Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=De_olympiske_vinterleker_1952&oldid=42293»