Forskjell mellom versjoner av «Langbråten (plass) Li»

 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Langbråten''', husmannsplass med gnr. 171/47, [[Sørliveien]], [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]]. Tidligere plass under Sørli ([[Li (gård)|Store Li]]). Veien fra [[Grønmo (gård)|Grønmo]] til [[Østmarkskapellet]], anlagt 1963, går forbi Langbråten.
+
'''Langbråten''', husmannsplass med gnr. 171/47, [[Sørliveien]], [[Klemetsrud (strøk)|Klemetsrud]]. Tidligere plass under Sørli ([[Li (gård)|Store Li]]). Veien fra [[Grønmo (gård)|Grønmo]] til [[Østmarkskapellet]], anlagt 1963, går forbi Langbråten. Thomas Sewell (1847–1913), som fra 1887 var konsul for Sveits, kjøpte plassen etter at den ble fradelt Sørli (Store Li) i 1889 og bygget hus på gården. Skjøtet fra 1892 ble tinglyst på hans halvt år gamle datter, Mary Elisabeth Clare Sewell. Familien Sewell brukte Langbråten som sommersted så lenge den var i familiens eie. Bruket ble solgt til fru Julie Andersen i 1909 og videre til Aker kommune i 1913. Langbråten ble drevet som småbruk til 1960-årene, husene ble revet i 1989 i forbindelse med utbyggingen av [[Grønmo gjenbruksstasjon|Grønmo fyllplass]].
 
 
Thomas Sewell (1847–1913), som fra 1887 var konsul for Sveits, kjøpte plassen i 1889 og bygget hus på gården. Familien benyttet det til sommersted fram til 1913. Gård og skog ble solgt til [[Aker herred|Aker kommune]], husmannsplassene Søndre og Nordre [[Skogen (plass)|Skogen]] solgt til oppsitterne, og plassen [[Dølerud (plass)|Dølerud]] ble solgt til Øvre [[Gjersrud (gård)|Gjersrud]]. Langbråten ble drevet som småbruk til 1960-årene, husene ble revet i 1989 i forbindelse med utbyggingen av [[Grønmo gjenbruksstasjon|Grønmo fyllplass]].
 
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
+
[[Kategori:Marka]]

Nåværende revisjon fra 28. feb. 2025 kl. 08:48

Langbråten, husmannsplass med gnr. 171/47, Sørliveien, Klemetsrud. Tidligere plass under Sørli (Store Li). Veien fra Grønmo til Østmarkskapellet, anlagt 1963, går forbi Langbråten. Thomas Sewell (1847–1913), som fra 1887 var konsul for Sveits, kjøpte plassen etter at den ble fradelt Sørli (Store Li) i 1889 og bygget hus på gården. Skjøtet fra 1892 ble tinglyst på hans halvt år gamle datter, Mary Elisabeth Clare Sewell. Familien Sewell brukte Langbråten som sommersted så lenge den var i familiens eie. Bruket ble solgt til fru Julie Andersen i 1909 og videre til Aker kommune i 1913. Langbråten ble drevet som småbruk til 1960-årene, husene ble revet i 1989 i forbindelse med utbyggingen av Grønmo fyllplass.