Forskjell mellom versjoner av «Munkedammen (løkke)»
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Munkedammen''', løkke, en av de eldste løkkene på [[Bymarken]], hadde nr. 1 i løkkemanntallet. Eiendommens grenser fulgte omtrent nåværende [[Løkkeveien]]/[[Huitfeldts gate]]/[[Munkedamsveien]]/[[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]]. I 1646 ble den overdratt til byens toller Johan Garmann. 50 år senere pantsatte Garmanns enke Munkedammen til den rike kjøpmann Giord Andersen. Da han solgte den i 1720, var den ennå bare en engløkke, men med to fiskedammer, i følge tradisjonen anlagt av munkene på [[Hovedøya]]. Gjennom sitt ekteskap med Karen Ancher (se [[Ankerhagen]]) ble generalkrigskommissær Johan Piper eier av Munkedammen i 1739. Det var sannsynligvis han som gjorde Munkedammen om til et vakkert lyststed og åpnet det innholdsrike rokokko-anlegget for publikum. | + | '''Munkedammen''', løkke, en av de eldste løkkene på [[Bymarken]], hadde nr. 1 i løkkemanntallet. Eiendommens grenser fulgte omtrent nåværende [[Løkkeveien]]/[[Huitfeldts gate]]/[[Munkedamsveien]]/[[Drammensveien]] og [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]]. I 1646 ble den overdratt til byens toller Johan Garmann. 50 år senere pantsatte Garmanns enke Munkedammen til den rike kjøpmann Giord Andersen. Da han solgte den i 1720, var den ennå bare en engløkke, men med to fiskedammer, i følge tradisjonen anlagt av munkene på [[Hovedøya]]. Gjennom sitt ekteskap med Karen Ancher (se [[Ankerhagen]]) ble generalkrigskommissær Johan Piper eier av Munkedammen i 1739. Det var sannsynligvis han som gjorde Munkedammen om til et vakkert lyststed og åpnet det innholdsrike rokokko-anlegget for publikum. |
Etter Pipers død i 1768 begynte forfallet. Da David Thrane solgte Munkedammen i 1811, ble jordveien anslått til 66,5 daa, ca. 20 år senere til 92 daa. I 1833 delte Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne løkken mellom sine to svigersønner. ''Nedre Munkedammen'' tilfalt lektor, senere professor Claus Winter-Hjelm, og øvre tilfalt høyesterettsadvokat Carl Peder Lasson. Winter-Hjelm oppførte et stort toetasjes hus, som inntil 1938 lå på hjørnet av Munkedamsveien og [[Parkveien]]. Frem til huset ble revet, var det bare denne delen som ble kalt Munkedammen. I 1848 kjøpte den engelske konsul John Rice Crowe Nedre Munkedammen, som da var på 48 daa. | Etter Pipers død i 1768 begynte forfallet. Da David Thrane solgte Munkedammen i 1811, ble jordveien anslått til 66,5 daa, ca. 20 år senere til 92 daa. I 1833 delte Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne løkken mellom sine to svigersønner. ''Nedre Munkedammen'' tilfalt lektor, senere professor Claus Winter-Hjelm, og øvre tilfalt høyesterettsadvokat Carl Peder Lasson. Winter-Hjelm oppførte et stort toetasjes hus, som inntil 1938 lå på hjørnet av Munkedamsveien og [[Parkveien]]. Frem til huset ble revet, var det bare denne delen som ble kalt Munkedammen. I 1848 kjøpte den engelske konsul John Rice Crowe Nedre Munkedammen, som da var på 48 daa. | ||
| − | Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på 3 daa, hvor han fikk oppført et halvannen etasjes hus i sveitserstil. Denne eiendommen, kalt ''Lille Munkedammen'', ble overtatt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1870, og her bodde han i tre år. Løkken her ble da kalt [[Bjørnsonløkken]]. | + | Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på 3 daa, hvor han fikk oppført et halvannen etasjes hus i sveitserstil i 1860-årene. Denne eiendommen, kalt ''Lille Munkedammen'', ar egentlig den opprinnelige Munkedammen. Den omfattet Munkedamsveien 53–55b, Ruseløkkveien 59–61 og Hutfeldts gate 36b (nå 32b), og ble overtatt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1870, og her bodde han i tre år. Løkken her ble da kalt [[Bjørnsonløkken]]. Det var da kun løkkebebyggelsen her, leiegårdene langs gatene kom fra annen halvdel av 1870-årene. |
| − | Da Nedre Munkedammen ble solgt videre til konsul Lorentz Meyer i 1877, var den skrumpet inn til det halve. Den var i familiens eie til hovedbølet ble revet i 1930-årene. | + | Da Nedre Munkedammen, Munkedamsveien 77, ble solgt videre til konsul Lorentz Meyer i 1877, var den skrumpet inn til det halve. Den var i familiens eie til hovedbølet ble revet i 1930-årene. |
''Øvre Munkedammen'' ble bebygd av Carl Peder Lasson med et enetasjes senempirehus, tegnet av Christian Grosch. 1860 ble løkken solgt til grosserer Jonas Risting og fikk navnet Ristingløkken. 13 år senere ble eiendommen på 43 daa solgt til et konsortium som utparsellerte den. Da empirehuset ble revet i 1875, hadde det nr. 3 til Løkkeveien. | ''Øvre Munkedammen'' ble bebygd av Carl Peder Lasson med et enetasjes senempirehus, tegnet av Christian Grosch. 1860 ble løkken solgt til grosserer Jonas Risting og fikk navnet Ristingløkken. 13 år senere ble eiendommen på 43 daa solgt til et konsortium som utparsellerte den. Da empirehuset ble revet i 1875, hadde det nr. 3 til Løkkeveien. | ||
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
Nåværende revisjon fra 29. okt. 2020 kl. 16:58
Munkedammen, løkke, en av de eldste løkkene på Bymarken, hadde nr. 1 i løkkemanntallet. Eiendommens grenser fulgte omtrent nåværende Løkkeveien/Huitfeldts gate/Munkedamsveien/Drammensveien og Henrik Ibsens gate. I 1646 ble den overdratt til byens toller Johan Garmann. 50 år senere pantsatte Garmanns enke Munkedammen til den rike kjøpmann Giord Andersen. Da han solgte den i 1720, var den ennå bare en engløkke, men med to fiskedammer, i følge tradisjonen anlagt av munkene på Hovedøya. Gjennom sitt ekteskap med Karen Ancher (se Ankerhagen) ble generalkrigskommissær Johan Piper eier av Munkedammen i 1739. Det var sannsynligvis han som gjorde Munkedammen om til et vakkert lyststed og åpnet det innholdsrike rokokko-anlegget for publikum.
Etter Pipers død i 1768 begynte forfallet. Da David Thrane solgte Munkedammen i 1811, ble jordveien anslått til 66,5 daa, ca. 20 år senere til 92 daa. I 1833 delte Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne løkken mellom sine to svigersønner. Nedre Munkedammen tilfalt lektor, senere professor Claus Winter-Hjelm, og øvre tilfalt høyesterettsadvokat Carl Peder Lasson. Winter-Hjelm oppførte et stort toetasjes hus, som inntil 1938 lå på hjørnet av Munkedamsveien og Parkveien. Frem til huset ble revet, var det bare denne delen som ble kalt Munkedammen. I 1848 kjøpte den engelske konsul John Rice Crowe Nedre Munkedammen, som da var på 48 daa.
Den russiske generalkonsul Mechelin kjøpte en tomt på 3 daa, hvor han fikk oppført et halvannen etasjes hus i sveitserstil i 1860-årene. Denne eiendommen, kalt Lille Munkedammen, ar egentlig den opprinnelige Munkedammen. Den omfattet Munkedamsveien 53–55b, Ruseløkkveien 59–61 og Hutfeldts gate 36b (nå 32b), og ble overtatt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1870, og her bodde han i tre år. Løkken her ble da kalt Bjørnsonløkken. Det var da kun løkkebebyggelsen her, leiegårdene langs gatene kom fra annen halvdel av 1870-årene.
Da Nedre Munkedammen, Munkedamsveien 77, ble solgt videre til konsul Lorentz Meyer i 1877, var den skrumpet inn til det halve. Den var i familiens eie til hovedbølet ble revet i 1930-årene.
Øvre Munkedammen ble bebygd av Carl Peder Lasson med et enetasjes senempirehus, tegnet av Christian Grosch. 1860 ble løkken solgt til grosserer Jonas Risting og fikk navnet Ristingløkken. 13 år senere ble eiendommen på 43 daa solgt til et konsortium som utparsellerte den. Da empirehuset ble revet i 1875, hadde det nr. 3 til Løkkeveien.