Forskjell mellom versjoner av «Fridtjof Nansens plass»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Oslo City Hall (Oslo rådhus) (29252834184).jpg|alt=Test på alternativ tekst|miniatyr|Test på bildetekst]]
 
'''Fridtjof Nansens plass,''' tidligere kalt ''Sirkelplassen'', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], plassen foran [[Rådhuset|Rådhusets]] borggård ved enden av [[Roald Amundsens gate]], avgrenset av [[Hieronymus Heyerdahls gate]] og [[Kronprinsesse Märthas plass]]. Oppkalt 1934 etter Fridtjof Nansen (1861–1930). Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset, og utformingen ble foretatt av rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Plassen var lenge brukt som trafikkåre, men er i senere år blitt bilfri. Plassen omkring rampen som fører opp til Rådhusets borggård, brukes til ulike arrangementer og politiske markeringer.  
 
'''Fridtjof Nansens plass,''' tidligere kalt ''Sirkelplassen'', [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], plassen foran [[Rådhuset|Rådhusets]] borggård ved enden av [[Roald Amundsens gate]], avgrenset av [[Hieronymus Heyerdahls gate]] og [[Kronprinsesse Märthas plass]]. Oppkalt 1934 etter Fridtjof Nansen (1861–1930). Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset, og utformingen ble foretatt av rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Plassen var lenge brukt som trafikkåre, men er i senere år blitt bilfri. Plassen omkring rampen som fører opp til Rådhusets borggård, brukes til ulike arrangementer og politiske markeringer.  
  
Bebyggelsen rundt plassen, forretningsgårder i 7–8 etasjer, ble oppført i årene 1937–40, med unntak av nr. '''7,''' som stod ferdig 1950. Butikker og bevertningssteder i første etasje, kontorer i de øvrige. I nr. '''9''' holder bl.a. Tunisias ambassade til.
+
Bebyggelsen rundt plassen, forretningsgårder i 7–8 etasjer, ble oppført i årene 1937–40, med unntak av nr. '''7,''' som stod ferdig 1950. Butikker og bevertningssteder i første etasje, kontorer i de øvrige.  
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''
Linje 18: Linje 19:
  
 
'''8.''' I sjette etasje holdt under krigen ''Deutsche Handelskammer in Norwegen'' til.  
 
'''8.''' I sjette etasje holdt under krigen ''Deutsche Handelskammer in Norwegen'' til.  
 +
 +
==== Fasadeskulpturene ====
 +
Øverst på de to fasadene som rammer inn plassen mot Roald Amundsens gate, ble det under oppføringen laget to nisjer i nr. '''5''' og nr. '''6''' der det skulle settes opp skulpturer, som skulle ha sammenheng med Fridtjof Nansens virke i Arktis. Dyre Vaa fikk oppdraget, og i nisjen på nr. '''6''' ble skulpturen «samojedisk fangstmann» satt opp da plassen ble innviet i 1950. Men den andre nisjen ble av ulike grunner stående tom i flere tiår.
 +
 +
I 2007 ble bygården Fridtjof Nansens plass 5 kjøpt av AS Høyres hus, som prioriterte at den tomme nisjen måtte få sin figur. Det forelå tegninger fra Dyre Vaa, og i 2008 ble det holdt en lukket konkurranse om et nytt utkast i Dyre Vaas ånd. Det ble Olav Orud som vant konkurransen, og statuen ble avduket av ordfører Fabian Stang i 2010. Den forestiller en inuittkvinne som holder barnet sitt.
  
 
[[Kategori:Bydel Sentrum]]
 
[[Kategori:Bydel Sentrum]]

Nåværende revisjon fra 3. mar. 2025 kl. 17:12

Test på alternativ tekst
Test på bildetekst

Fridtjof Nansens plass, tidligere kalt Sirkelplassen, Sentrum, plassen foran Rådhusets borggård ved enden av Roald Amundsens gate, avgrenset av Hieronymus Heyerdahls gate og Kronprinsesse Märthas plass. Oppkalt 1934 etter Fridtjof Nansen (1861–1930). Plassen ble regulert i forbindelse med byggingen av Rådhuset, og utformingen ble foretatt av rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Plassen var lenge brukt som trafikkåre, men er i senere år blitt bilfri. Plassen omkring rampen som fører opp til Rådhusets borggård, brukes til ulike arrangementer og politiske markeringer.

Bebyggelsen rundt plassen, forretningsgårder i 7–8 etasjer, ble oppført i årene 1937–40, med unntak av nr. 7, som stod ferdig 1950. Butikker og bevertningssteder i første etasje, kontorer i de øvrige.

Bygninger m.m.:

Under krigen var både store deler av Rådhuset og kontorene rundt plassen rekvirert av tyskerne.

2 og 5, to av forretningsgårdene oppført 1937-40. Under krigen hadde den tyske Kriegsmarines overkommando med Kommandierender Admiral Norwegen kontorerher fra begynnelsen av okkupasjonen. Nr. 5 ble rekvirert 1. april 1941, stadig flere kontorer ble beslaglagt, og fra 1. juni 1943 og frem til frigjøringen var hele bygget og dessuten kontorer i nr. 3, nr. 4, nr. 6 og nr. 9 beslaglagt. Fra Marinens hovedkvarter var det teleksforbindelse med Bergen, Trondheim og Tromsø. Denne forbindelsen gikk gjennom Sjømannsskolens to fjernskrivere. I juni 1945 holdt fremdeles tyske mannskaper til her.

I nr. 2 har Oslo Vognselskap kontorer.

6. Her lå fra 1937 Kaupangs Bokhandel, «Bokladen ved Rådhuset», etablert av Asbjørn Kaupang (1900–78). I tillegg til bøker og papirartikler solgte bokhandelen også kontorrekvisita. Selskapet var grunnlagt som aksjeselskap, men i 1941 overtok Kaupang det som et personlig firma.

Etter at huset der den tyske Marinens øverste dommer og domstol Marinechefrichter og Gericht des Kommandanten der Seeverteidigung Oslofjord tidligere hadde holdt til i, Munkedamsveien 70, var blitt ødelagt under Filipstad-ulykken etablerte domstolen seg i lokaler i rekvirerte lokaler her.

Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om komponisten Johan Svendsen. Han vokste opp i et hus i det gamle Vika som lå her.

8. I sjette etasje holdt under krigen Deutsche Handelskammer in Norwegen til.

Fasadeskulpturene

Øverst på de to fasadene som rammer inn plassen mot Roald Amundsens gate, ble det under oppføringen laget to nisjer i nr. 5 og nr. 6 der det skulle settes opp skulpturer, som skulle ha sammenheng med Fridtjof Nansens virke i Arktis. Dyre Vaa fikk oppdraget, og i nisjen på nr. 6 ble skulpturen «samojedisk fangstmann» satt opp da plassen ble innviet i 1950. Men den andre nisjen ble av ulike grunner stående tom i flere tiår.

I 2007 ble bygården Fridtjof Nansens plass 5 kjøpt av AS Høyres hus, som prioriterte at den tomme nisjen måtte få sin figur. Det forelå tegninger fra Dyre Vaa, og i 2008 ble det holdt en lukket konkurranse om et nytt utkast i Dyre Vaas ånd. Det ble Olav Orud som vant konkurransen, og statuen ble avduket av ordfører Fabian Stang i 2010. Den forestiller en inuittkvinne som holder barnet sitt.