Forskjell mellom versjoner av «Hellig Trefoldigheds Kirke»

Nåværende revisjon fra 18. sep. 2024 kl. 09:00

Hellig Trefoldigheds Kirke, den første sognekirke for Christiania Bymenighet, oppført (av Gisbert van Suiten fra Delft) like vest for torget ved Rådhusgata (nå Akersgata 2), på tomten hvor Johannes kirke senere ble reist ved Christiania torv. Den ble påbegynt i 1632 og var en korskirke av tegl, dekket med rød hollandsk stein og med tilhugget naturstein ved gavler og inngangsparti. Kirkens teglmurer hadde et rikt utstyr med skulptert stein og bånd i gavler og ved portaler. Kostbare ornamenter i interiøret blir rost i samtiden. Ukjent arkitekt. Innviet av Bergens superintendent Ludvig Munthe 10. mars 1639. Kirkens høye tårn med urskive og fire kirkeklokker ble fullført i 1660-årene. Ved kirken lå Hellig Trefoldigheds Kirkegaard.

Inventaret i kirken skal ha vært rikt – sølvkar, store messinglysekroner, altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne, og en fint dekorert prekestol skjenket av borgermester Lars Ruus. Et lynnedslag i kirketårnet 21. april 1686 antente skipet, spredte seg til bebyggelsen i nærheten og førte til at en tredjepart av byen ble rasert. Av militære og strategiske hensyn ble de nedbrente husene på Kontraskjæret nærmest festningen ikke gjenreist. Kongen hadde tatt bestemmelse om utvidelse av festningen, og ville ikke ha kirken i umiddelbar nærhet av denne. Men der kirken hadde stått anla man Prinsestallen.

Til avløsning av Hellig Trefoldighets-kirken ble byens nye domkirke Vår Frelsers kirke (nå Oslo Domkirke) reist, på en tomt som den gang lå utenfor den gamle bykjernen, på det åpne området mellom byen og forstaden Vaterland, som allerede var i rask utvikling. Inntil den nye kirken ble reist, ble rådhussalen benyttet til gudstjenester. Klokkestolen og storklokken, tre lysekroner, en stor alterkalk og disk, to store lysestaker i tinn og fire eller fem bispe-portretter ble reddet i brannen og flyttet til den nye kirken, der de fortsatt er. Storklokken kan derfor ikke ha smeltet i brannen, men den ble skadet og omstøpt.

Flere gravsteiner fra den skadede kirken ble også flyttet til den nye kirkens krypt.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Hellig Trefoldigheds Kirke''', den første sognekirke for Christiania Bymenighet, oppført (av Gisbert van Suiten fra Delft) like vest for torget ved [[Rådhusgata]] (nå [[Akersgata]] 2), på tomten hvor [[Johannes kirke|Johannes kirke]] senere ble reist ved [[Christiania Torv]]. Den ble påbegynt i 1632 og var en korskirke av tegl, dekket med rød hollandsk stein og med tilhugget naturstein ved gavler og inngangsparti. Kirkens teglmurer hadde et rikt utstyr med skulptert stein og bånd i gavler og ved portaler. Kostbare ornamenter i interiøret blir rost i samtiden. Ukjent arkitekt. Innviet av Bergens superintendent Ludvig Munthe 10. mars 1639. Kirkens høye tårn med urskive og fire kirkeklokker ble fullført i 1660-årene. Ved kirken lå [[Hellig Trefoldigheds Kirkegaard]].
+'''Hellig Trefoldigheds Kirke''', den første sognekirke for Christiania Bymenighet, oppført (av Gisbert van Suiten fra Delft) like vest for torget ved [[Rådhusgata]] (nå [[Akersgata]] 2), på tomten hvor [[Johannes kirke|Johannes kirke]] senere ble reist ved [[Christiania Torv|Christiania torv]]. Den ble påbegynt i 1632 og var en korskirke av tegl, dekket med rød hollandsk stein og med tilhugget naturstein ved gavler og inngangsparti. Kirkens teglmurer hadde et rikt utstyr med skulptert stein og bånd i gavler og ved portaler. Kostbare ornamenter i interiøret blir rost i samtiden. Ukjent arkitekt. Innviet av Bergens superintendent Ludvig Munthe 10. mars 1639. Kirkens høye tårn med urskive og fire kirkeklokker ble fullført i 1660-årene. Ved kirken lå [[Hellig Trefoldigheds Kirkegaard]].
-Inventaret i kirken skal ha vært rikt – sølvkar, store messinglysekroner, altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne, og en fint dekorert prekestol skjenket av borgermester Lars Ruus. Et lynnedslag i kirketårnet 21. april 1686 antente skipet, spredte seg til bebyggelsen i nærheten og førte til at en tredjepart av byen ble rasert. Av militære og strategiske hensyn ble de nedbrente husene på [[Kontraskjæret]] nærmest festningen ikke gjenreist. Kongen hadde tatt bestemmelse om utvidelse av festningen, og ville ikke ha kirken i umiddelbar nærhet av denne. Men der kirken hadde stått anla man [[Prinsestallen]].
+Inventaret i kirken skal ha vært rikt – sølvkar, store messinglysekroner, altertavle skjenket av stattholder Christopher Urne, og en fint dekorert prekestol skjenket av [[borgermester]] Lars Ruus. Et lynnedslag i kirketårnet 21. april 1686 antente skipet, spredte seg til bebyggelsen i nærheten og førte til at en tredjepart av byen ble rasert. Av militære og strategiske hensyn ble de nedbrente husene på [[Kontraskjæret]] nærmest festningen ikke gjenreist. Kongen hadde tatt bestemmelse om utvidelse av festningen, og ville ikke ha kirken i umiddelbar nærhet av denne. Men der kirken hadde stått anla man [[Prinsestallen]].
 Til avløsning av Hellig Trefoldighets-kirken ble byens nye domkirke ''Vår Frelsers kirke'' (nå [[Oslo Domkirke]]) reist, på en tomt som den gang lå utenfor den gamle bykjernen, på det åpne området mellom byen og forstaden [[Vaterland]], som allerede var i rask utvikling. Inntil den nye kirken ble reist, ble rådhussalen benyttet til gudstjenester. Klokkestolen og storklokken, tre lysekroner, en stor alterkalk og disk, to store lysestaker i tinn og fire eller fem bispe-portretter ble reddet i brannen og flyttet til den nye kirken, der de fortsatt er. Storklokken kan derfor ikke ha smeltet i brannen, men den ble skadet og omstøpt.